Jeg angrer ikke et sekund.

Hei!

Jeg vet at jeg er en person som elsker nærvær, en person som elsker å hjelpe andre mennesker og gi mye glede til andre. Helt siden jeg var liten hjalp jeg min oldemor veldig mye med alt, da hun levde. Jeg hjalp til med å vaske tallerkener, glass, bestikk osv. Jeg hjalp også til med å lage mat, rydde og hjelpe hun med ting hun ikke helt greide selv ettersom hun var gammel. Hjalp også til med å ta på hun støtte strømper og sko. Jeg elsket å hjelpe eldre mennesker, og det gjør jeg enda om jeg får sjansen. 

Jeg ville jobbe som sykepleier, da jeg var yngre. Jeg ville jobbe på sykehjem, for å hjelpe eldre mennesker med å få det bedre og få den hjelpen de trengte. Jeg hadde både oldemor og oldefar på sykehjem. Jeg så hvor lite hjelp de eldre fikk. Alarmen de dro i, for å få hjelp skjedde hele tiden og det kom sjeldent sykepleiere dit for å hjelpe. Jeg fulgte ofte med. Jeg ble lei meg og fikk et tungt trykk i hjertet mitt. Jeg ville alle skulle ha det bra, jeg ville gjøre noe for dem, selv om jeg bare var liten og slettes ingen sykepleier. Vell, jeg fikk ihvertfall hjulpet mine. Jeg angrer ikke et sekund, så mye jeg gjorde for min oldemor. Takket være mamma som fikk meg så tidlig i en alder av 21, så fikk jeg opplevd mye sammen med oldemor og oldefar. Jeg føler meg heldig og glad, for at jeg alltid vil huske dem. 

Jeg gikk helse -og oppvekst vg1. Jeg skulle bli sykepleier, sånn som mamma. Jeg ville gjøre det samme som mamma, for jeg vet at det å bli sykepleier er en god ting. Da jeg endelig skulle ut i praksis på sykehjem, som bare en 15 åring, fikk jeg sjokk. Jeg tålte ikke alt jeg så og det ble litt for mye for meg. I denne alderen, skal man ikke oppleve slike ting. Rense amputert ben, vaske gamle mennesker og tørke dem i rumpa. Jeg ville gjøre mitt beste, men jeg kjente jeg ble svimmel og dårlig av dette. Jeg blir fort svimmel av lukter og hvis det er varmt, og jeg må stå lenge. Jeg er 18 år nå og ville helt fint klart dette nå. Ettersom jeg fikk et dårlig inntrykk av det å være sykepleier, så gikk jeg videre til barn -og ungdom vg2. Jeg er veldig veldig glad i barn og har mye erfaring med dem. Da jeg ble litt lei og ville prøve noe annet, så startet jeg design -og håndverk vg1. Da startet alt på nytt. Jeg følte på en måte at jeg angret. Jeg ville jo jobbe med eldre mennesker. Jeg syntes at eldre mennesker trenger omsorg, kjærlighet og empati. Så utrolig mye de har jobbet i livet og så lenge de har levd på jorden, tenkte jeg. 

Man vet egentlig aldri. Kanskje jeg blir en sykepleier senere, noe jeg håper at skal skje. Jeg går frisør vg2 nårog jeg trives utrolig mye med dette også. Hvis jeg bare ikke hadde fått dårlig inntrykk av det å være sykepleier, så hadde jeg kanskje vært ute i læra nå, som helsefagarbeider. Det ville jeg gjerne drevet med! Jeg liker hår, makeup og styling, men det å jobbe med eldre mennesker hadde vært en drøm for meg. Jeg får bare se senere i livet, hva jeg ender opp som. Jeg skal jobbe hardt ihvertfall, uansett hva jeg skal jobbe som. Jobben min er å jobbe bra og stå på, uansett hvilken jobb jeg har. Det viktigste er jo egentlig at man trives og elsker det man driver med. 

Hva vil du jobbe som?

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg