Hei!
På tirsdag så hadde dagen endelig kommet, da jeg skulle operere vekk mine fæle store mandler. Jeg var kjempe spent og jeg ville egentlig bare at dagen skulle komme. Plutselig var det tirsdag og jeg var så sinnsykt nervøs. Klokken tikket sakte men sikkert frem. Da klokken var 14, så hentet pappa både meg og mamma. Da vi kom til ahus, så måtte vi vente på venterommet en stund, helt til jeg ble hentet av sykepleieren. Når men er over 18 år, så får man ikke ha med foreldrene inn, med mindre du har noen spesielle behov. Da jeg fulgte etter sykepleieren, som skulle hente klær til meg som jeg måtte ha på under operasjonen, så begynte tårene å trille. Det var på grunn av at jeg ville så gjerne ha med foreldrene mine. For meg så var dette veldig skummelt, siden forrige gang jeg opererte, så var mamma med meg inn da jeg skulle ta narkosen.
Jeg skiftet klærne og la mine egne klær i et skap. Jeg gruet meg som bare det, men tenkte at det sikkert ikke kom til å være så ille. Det tok en stund før jeg skulle opereres. Jeg skulle opereres klokken 15, men måtte ha i en sprøyte der hvor jeg fikk i medisiner, veske og sukker. Jeg lå i sykesengen og var veldig spent. Jeg tekstet mamma og pappa imens. Jeg fikk nemlig lov til å ha mobilen min med meg, imens jeg ventet. Sykepleieren var så utrolig søt og passet ordentlig på meg. Både legen, kirurgen og flere sykepleiere hilste på meg imens jeg lå i sengen. Jeg ble utrolig slapp og sliten der jeg lå, da jeg fikk medisiner.
Etterhvert som tiden gikk, så skulle jeg flyttes til operasjonsstuen. Jeg fikk på meg en “lue” som skulle dekke over håret. Man fikk ikke ha i piercing, øredobber eller ha på neglelakk. Det tok jeg selvfølgelig av dagen før. Jeg la meg oppå sengen og sykepleieren snakket med meg. Henne spurte meg om hvordan det går med meg og om jeg har noen spørsmål. Jeg hadde allerede fått svar på det jeg lurte på, så jeg hadde ingen spørsmål å stille dem. Etterhvert ble narkosen lagt over meg og jeg pustet rolig ut og inn. Så sovnet jeg stille inn.
Da jeg våknet var jeg i den sengen jeg lå i på starten. Jeg hadde helt sinnsykt vondt i halsen og tungen. Jeg klarte så vidt å snakke. Sykepleieren sa at det ikke er farlig at jeg snakket. Jeg spurte flere ganger om is, men måtte vente i en time før jeg fikk noe. Jeg gråt og gråt. Sykepleieren sa at de brukte en slags gagg for å holde tungen min nede, da de opererte. Jeg hadde mest vondt i tungen, da den hadde blitt presset hardt ned mot tennene mine. Jeg lå helt fortvilet i sengen og trodde at mamma og pappa skulle få komme til meg. Det fikk de ikke, for jeg er jo over 18 år. Etterhvert fikk jeg is og saft, men ingenting var behagelig. Det gjorde faktisk helt sinnsykt vondt. Jeg trodde det skulle være digg å spise is, for at det skulle dempe smerten! For meg så var dette omvendt. Det iste skikkelig på såret i halsen og jeg klarte ikke å svelge. Jeg følte jeg ikke hadde kontroll over svelget mitt og det tok evigheter før jeg klarte å svelge. Jeg drakk rød saft, som jeg ikke helt likte smaken på. Jeg drakk likevel opp flere glass.
Jeg lå i sykesengen i rundt 3 timer og jeg spurte sykepleieren om det gjør vondt å kaste opp. Ettersom jeg hadde lest at man kan kaste opp etter operasjonen. Før sykepleieren rakk å svare, så kastet jeg opp. Heldigvis så var det bare saft som kom opp. Jeg hadde jo ikke spist på flere timer, siden jeg måtte faste før operasjonen. Jeg fikk en sånn liten papp bøtte(?). Alle de 3 bøttene ble fulle. Det var to sykepleiere som passet på meg imens. Jeg fikk sjokk, for det var så mye, men det var deilig å få det opp. Jeg følte meg ikke kvalm lengre, etter at jeg kastet opp. Jeg lå der og skalv. Jeg fikk en varmepute mellom bena mine og hadde to dyner over meg. Jeg følte jeg ble skikkelig godt tatt vare på. Det er noe av det beste man kan føle etter en operasjon.
Etter at flere timer etter operasjonen, så fikk jeg kle på meg og gå til venterommet der hvor både pappa, mamma og søsteren min satt. Jeg kaldsvettet og skalv. Jeg satte meg ned, for jeg ble plutselig kvalm igjen. Jeg måtte sitte og ha bena på en stol. Mamma og sykepleieren snakket sammen. Pappa og søsteren min gikk til bilen, for å kjøre den nærmere inngangen, så jeg slapp å gå så langt. Jeg reiste meg opp fra stolen og ville ha litt luft. Da vi sa farvel til sykepleieren og jeg fikk en pose av henne, så var jeg og mamma på vei til å gå til bilen. Plutselig på vei til utgangen, så kastet jeg opp igjen. Det kom både blod og mer saft. Jeg trodde hele tiden at det var bare blod, men jeg drakk selvfølgelig rød saft, så det meste av det som kom opp var for det meste bare saften jeg hadde drukket. Vi gikk sjokkerende tilbake til sykepleieren og ventet på at hun skulle komme. Dørene åpnet seg og sykepleieren kom. Mamma fortalte at jeg kastet opp mer og at jeg trengte en rullestol. Jeg satte meg i rullestolen og fikk tatt av meg hettegenseren. Jeg fikk en kald klut som sykepleieren vasket meg med i ansiktet. Jeg var helt slapp og kritt hvit i ansiktet. Jeg ble trillet ut av sykehuset og sykepleieren var med til bilen. Jeg ga henne en stor klem, som en takk for all hjelpen.
Klokken var rundt 20.30 og jeg lå lengre på ahus enn jeg egentlig skulle, på grunn at at jeg kastet opp. Vi satte oss i bilen og kjørte til strømmen storsenter. Der hentet mamma smertestillende på apoteket. Vi kjørte hjem og det var deilig. Jeg var kjempe trøtt og var veldig sulten. Jeg og mamma hadde heldigvis kjøpt inn litt til meg dagen før jeg skulle opereres. Både smoothie, is, babygrøt, Litago, yoghurt og litt forskjellig. Ettersom vi hadde kommet hjem, så tok jeg stikkpille, som skulle hjelpe mot smertene mine. Jeg gikk til toalettet, for jeg måtte så utrolig tisse. Jeg satte meg ned og plutselig kastet jeg opp masse igjen!! Mamma hjalp meg. Mamma er alltid like god når jeg er dårlig. Jeg hadde helt sinnsyke smerter. Jeg hadde aldri hatt det så vondt i hele mitt liv. Mamma sov hos meg og hentet is, Litago og yoghurt til meg. Jeg klarte ikke spise eller drikke opp noe av det. Alt var forferdelig vondt!
Mamma sov hos meg i 3 dager og alt var like ille. Jeg klarte ikke svelge vann engang. Jeg fylte stadig opp vannflasken min med saft. Jeg klarte etterhvert å drikke. Jeg har enda problemer med å drikke. Det er så utrolig vondt og jeg misunner virkelig familien min som bare kan sitte å kose seg med ordentlig god middag. I dag er det den 5 dagen etter operasjonen og jeg har ikke kastet opp noe mer etter tirsdagen. Jeg har spist mye babygrøt, men bare klart å spise opp 2 skåler. I går hadde vi besøk av tanten min, onkel og mine fettere. Stefaren min hadde grillet pølser og jeg prøvde på å spise. Det sto nemlig på papirene fra ahus at etter set første døgnet etter operasjonen, så kunne jeg spise hva jeg ville, så lenge det er kaldt eller lunkent og at jeg moser det eller tygger ekstra godt. Jeg tok en bit og brukte uendelig lang tid på å tygge og svelge. Etter at jeg hadde tatt tre biter, så fikk jeg sinnsykt vondt. Tårene mine falt og det svidde så utrolig mye. Jeg stoppet å spise og lagde meg babygrøt. Jeg klarte ikke spise opp det heller. Jeg har for det meste nesten bare drukket Roma saft og spist is.
Jeg våkner 4-5 ganger hver natt og må enten drikke, gå på toalettet eller svelge. Hver gang jeg ikke hadde svelget, så våknet jeg. Så munnen min fylte seg opp med mye slim og da jeg måtte svelge, så våknet jeg, så drakk jeg samtidig. Det har vært så utrolig irriterende å måtte våkne opp så utrolig mange ganger om natten. Jeg har jo nesten bare drukket, så jeg måtte mye på toalettet. Mamma passet godt på meg de nettene hun sov med meg. Jeg er heldig som har gode snille mamma når jeg er dårlig. Mamma tok seg fri fra jobben for å kunne passe på meg. Jeg kan ikke være alene på 10 dager og i dag er det den 5. dagen. Jeg har kun 5 dager igjen, så er det 10 dager siden operasjonen. Når det har gått 14 dager, så er det skole igjen. Så jeg er egentlig sykmeldt imens påskeferien er.
Ihvertfall, halsen min er verst om morgenen og da er det godt å ta seg en is, for å “bedøve” halsen litt. Jeg har ikke vært noe kvalm eller svimmel, så det er deilig. Jeg har ikke fått spist så mye, men spist mer enn jeg trodde at jeg skulle klare. Jeg har faktisk klart å spise knekkebrød med makrell i tomat, men da måtte jeg selvfølgelig tygge og tygge som bare det! Jeg måtte også drikke mye etter hvert svelg. Jeg er utrolig glad for at jeg er over operasjonen og at det bare er å vente til sårene har grodd. Jeg har lest på papirene fra ahus at det er normalt å kaste opp etter at sårene har grodd og skorpen faller av. Uhh, jeg får bare gåsehud bare av tanken på at skorpen skal falle av. Er redd jeg skal svelge noe så utrolig gross.
Jeg har fortsatt utrolig vondt i tunga, men ikke like vondt i dag. Den er hoven på den ene siden, som en liten kul der. Håper jeg ikke blir like ille som jeg var i går. I går så hadde jeg så vondt i ørene og hele halsen. Det var så sykt vondt og det kjentes ut som at jeg hadde ørebetennelse. Halsen og ørene henger sammen, så man kan få fort vondt i ørene, hvis man har vondt i halsen. I dag er ikke ørene like ille, men det kjennes litt ut som at de skal eksplodere. Skal nemlig bli med mamma og stefaren min opp til hytta til uka. Der har vi ikke vært siden julaften. Det blir nok helt sikkert koselig og jeg gleder meg til varmere tider.
Hva syntes dere? / / Skal du operere bort mandlene?