Winter shoot & planene fremover

Hei!

I helgen som var, så dro jeg og Liam opp til hytta sammen med mamma og stefaren min. Hytta ligger i Gausdal og vi stoppet innom Espa og spiste gode Espa burgere, og selvfølgelig bollene derfra også. Det var utrolig koselig, men også ganske kaldt. Vi spilte ludo, spiste god frokost, gikk en liten tur ute i det hvite vakre været. Julepynten var oppe da vi kom frem til hytta, ettersom familien feiret julaften der, så da ble det fort ryddet bort. Jeg hadde ikke vært på hytta på veldig lenge, så det var godt å være der igjen. Liker best å være der på sommeren, for da er det ekstra koselig, ihvertfall når det kan være søte sauer rett utenfor døren eller kuer ved porten.

På søndagen dro vi hjemover igjen, og vi ble sluppet av her i Nannestad hvor jeg og kjæresten bor. Da vi kom hjem har vi bare ryddet, slappet av også har jeg sendt noen jobbsøknader, ettersom jeg trenger en jobb her i nærheten pga jeg ikke har førerkort. Vi var også i Oslo på onsdag, for Liam hadde konsert på Café Sør. Idag skal vi til Lørenskog, for kjæresten skal ha konsert på Lørenskog hus (Volt). Etter konserten skal vi hjem til mamma og sove der hele helgen. På søndagen feirer vi morsdagen litt, og jeg skal tilbringe litt tid med mamma. Senere på søndagen drar vi på middag til pappa og stemoren min. Jeg har ikke sett dem siden tidlig i desember, så jeg gleder meg masse til å se brødrene mine igjen. Brødrene mine skal også overnatte her hos meg og Liam neste helg og litt utover uken, så det gleder vi oss masse til. Da blir det filmkos, kanskje en liten tur ute i snøen og matlaging.

Lar den forbli i mitt blod & hjerte ♡

Hei folkens

Etter en utrooolig lang “pause” fra bloggen, så har jeg sittet for meg selv og tenkt over hvor mye jeg virkelig savner det å kunne sitte å skrive. Liam kjæresten min har fortalt meg flere ganger at jeg må fortsette å blogge om det er det jeg liker, og han har inspirert meg til å starte igjen. ♥Beklager for den lange pausen, men vi mennesker har et annet liv utenfor det sosiale på nettet også. Det er mange av dere som har fulgt meg hele veien, helt fra starten i 2012. Jeg elsker å skrive, jeg brenner for det å kunne sitte å skrive om alt og ingenting. Jeg husker så godt at jeg løp hjem nesten hver dag etter ungdomsskolen, bare for å kunne ta bilde i bra lys ute. Jeg husker så godt at jeg satt i flere timer og jobbet med denne bloggen. Det å kunne sette seg ned og skrive om alt fra hverdagen, turer, opplevelser og meninger, er noe jeg alltid har hatt interesse for. Jeg har skrevet om ganske mye forskjellig her og det er forskjellig fra person til person, hva som er interessant å lese om. Jeg har jo også bygget meg mer og mer opp gjennom årene, noe som er ganske vanlig når man har blogget i flere år. Som flere av mine faste lesere vet, så har jeg skrevet om personlige ting og skrevet om mine egne meninger om forskjellige saker tidligere. På bloggen føler jeg meg fri, jeg føler meg hjemme her og jeg har delt utrolig mye her med dere oppover årene. Alt fra kjærlighetssorger, opplevelser, mobbing og min hverdag på skolene jeg har gått på. Derfor tenkte jeg nå at jeg har fast bestemt meg på at bloggingen, den forblir i mitt blod og hjerte. Det er vanskelig å legge fra seg noe du allerede startet med fra starten av tenårene, også plutselig bare “droppe” det, når bloggingen var en del av min lille hverdag og en stor del av livet mitt. Jeg så igår at selv om jeg ikke har skrevet noe, så har mange av dere vært innom bloggen min, noe som er veldig rørende for meg. 

Så det jeg tenker da, er at jeg blogger når jeg føler for det og når jeg har tid. Jeg har nylig flyttet til Nannestad med kjæresten min, som jeg fortalte dere om igår. Jeg leter etter en jobb nå, så det må jeg prioritere aller først, ettersom jeg bor i egen leilighet nå. Jeg har også en kjempe flott kjæreste som driver mye med bilder/videoer og redigering, så jeg tror nok at jeg kommer til å få masse hjelp av han til å ta bilder, om jeg så skulle trenge det. Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å fortsette skrive, for det er dette jeg brenner for. Det er synd at blogsoft skal legges ned den 9.april, men for de som er heldige får overført bloggen sin til en ny nettside, slik at de kan fortsette med bloggingen sin. For de som ikke får godkjent søknad om å få beholde bloggen, de må laste ned alle tidligere innlegg m.m, fordi bloggen deres vil bli slettet. Jeg har hatt en veldig fin stund her på blogg.no og ser frem til å skrive videre frem til den 9.april. Så får vi bare håpe på at min blogg også blir overført til en ny nettside når blogsoft legges ned, for det er 1800 søknader der bloggere har sendt søknad om å få beholde og å få overført bloggen sin. 

Jeg har dessverre ikke tatt noen bilder disse dagene, så da bare slenger jeg på noen bilder fra England 🙂

 

Bor ikke med familien lengre

Kjære lesere ♥

Tiden har gått utrolig fort og det er en del bra ting som har skjedd i det siste. Jeg var i England med kjæresten fra 16.desember frem til 23.januar, og det har vært helt fantastisk. Familien hans bor i England, så vi hadde en liten “ferietur”. Vi feiret både julaften, bursdagen min og nyttårsaften sammen med familien hans. Det har vært kjempe koselig og jeg har storkost meg med både shopping, turer, kino, filmet til kjærestens musikkvideoer, spist god mat/dessert og selvfølgelig hatt fine stunder sammen med hans familie. Jeg må virkelig si at England er et sinnsykt fint land og det er så mye man kan oppleve der. Nå var jo vi der i veeldig mange uker, så jeg fikk sett en del jeg aldri har sett før, som da jeg var i England i 2014. 

Etter England har vi for det meste egentlig bare slappet av. Kjæresten driver mye med musikken sin, og vi var i studio på fredagen som var. Etter studio dro vi hjem til meg og sov over hele helgen. Var så koselig å få sett familien min igjen etter så lang tid i England. Vi hadde også besøk av fetterne mine og sønnen til stesøsteren min. Det ble også en del redigering med musikkvideo på kvelden, så han jobber godt med det. På søndag så pakket jeg flere bagger og vesker med både klær, såper, sko, jakker, sminke og litt av hvert egentlig. Det dere lurer på nå er vell sikkert hvorfor, men nå skal jeg komme til poenget. Jeg har nemlig flyttet inn til kjæresten, så da ble det en del jeg måtte pakke. Ettersom vi var i England i flere uker, så hadde jeg med en del klær, så heldigvis hadde jeg klær her fra før av da vi dro fra familien min. Det er en stor forandring for meg, for jeg er vant til å alltid ha familien tilstede og det eneste jeg trengte var å lukke opp døren på rommet, så satt dem i stuen. Det gjør dem ikke nå lengre, men lang reisevei er det jo ikke akkurat, bare rundt en time ca. 

Jeg har da lagt alle klærne mine i skapet og fått lagt ting på plass, så det føles deilig. Jeg var jo hos kjæresten i mange uker uten å dra hjem, før vi dro sammen til England, så jeg har blitt ganske vant til hjemmet hans. Det er også litt godt å få flyttet ut, nå som jeg er 21 år gammel og trenger litt mer tid for meg selv, så jeg får fokusert bedre med jobb. Vi skal på IKEA på torsdag, for å handle litt sammen med mamma, så det gleder jeg meg til. Det er alltid gøy å kikke litt på interiør til hjemmet, ihvertfall nå som jeg skal bo for meg selv sammen med kjæresten. 

♥ Husk at du alltid kan sjekke min Instagramprofil, dersom du ønsker å se meg mer aktiv; nathalielake

Blir jeg NRKs nye skuespiller?

Hei!

I går var det en uke siden jeg sendte inn en søknad om å få være med på audition for NRKs nye dramaserie. Vell, nå er det bare å vente i spenning. Jeg var nervøs da jeg skulle fylle inn feltene, og samtidig følte jeg at det var riktig for meg å gjøre dette. Jeg ringte min gode venninne og fortalte henne at jeg har lyst til å melde meg på audition. Venninnen min ble super gira og sa at dette er noe som virkelig hadde passet meg, å få en rolle i en serie. Ettersom jeg er flink til å sette meg inn i forskjellige roller. Jeg sendte da denne søknaden om å få være med på audition, vipps dagen etterpå fikk jeg mail om at jeg er velkommen til audition fredag den 28. Hjertet mitt banket super fort og jeg ble klam i hendene. Venninnen min kom til meg dagen etter at jeg fikk mailen og overnattet hos meg. Da fredagen endelig hadde kommet, ble vi kjørt av moren min til Oslo tidlig på morgenen. Jeg og venninnen min Lisell spiste litt og prøvde å få meg til å være “forberedt”, selv om det sto på mailen at det ikke er nødvendig å forberede seg.  

Det var utrooolig mange som møtte opp på audition, men vi ble delt inn i grupper på 6 kandidater for å gjøre noen enkle øvelser i innlevelse. Jeg må være ærlig å si at det var nervepirrende, men samtidig kriblet det i magen og jeg gledet meg. Alle jentene og guttene var kjempe hyggelige, og vi alle ble godt tatt imot da vi var der. Vi vet enda ikke hva slags dramaserie det er, men denne måneden får vi mail hvis vi er med videre. Mer informasjon får vi da vite om serien, når de heldige får mail. De fortalte oss det at det tar rundt 3-4 uker før mailen blir sendt ut, og såklart får ikke alle mail. Jeg håper så inderlig på at jeg får mail og at jeg får sjansen til å prøve meg som skuespiller. I virkeligheten har jeg en liten skuespiller del i meg, som mange i familien sier. Jeg har verken jobb eller går på skole, så jeg har massevis av tid, når som helst når enn de skulle trenge meg. Jeg følger en del med på NRK og elsker spesielt den serien “17” som kom ut for ikke så lenge siden. Jeg får ihvertfall bare krysse fingrene, så håper jeg også på at dere kan krysse fingrene deres for meg, så får dere vite senere om jeg har kommet videre eller ikke. Lisell var så utrolig god som ventet på meg på venterommet og støttet meg.



 

Håper du på å få se meg i NRKs nye dramaserie?

Skal jeg ta beslutningen?

Hei kjære gode lesere.

Velkommen tilbake til et nytt innlegg!! Jeg var å kikket inne på bloggen, for å se om det fortsatt er noen der ute som klikker seg inn og leser. Jeg ser at det er en del av dere som fortsatt leser bloggen, selvom jeg faktisk ikke har skrevet et innlegg på langt over et år. Jeg kjenner jeg får gåsehud og gledestårer av å se at dere enda leser innleggene mine. Jeg har fått en del meldinger av eldre lesere, der de skriver at de kunne ønske at jeg fortsatte å blogge. Jeg har tenkt en del på dette, og har ikke helt tatt beslutningen enda. Jeg går ikke på noe skole lengre og ikke jobber jeg heller. Derfor har jeg satt meg ned, og tenkt litt på det dere har skrevet til meg. Jeg har utrolig mange gode minner her, ettersom jeg skrev flere innlegg om dagen hver eneste dag i flere år.

Det har skjedd utrolig mye siden siste innlegg her på bloggen og mange av dere følger også med på mine sosiale medier. Der jeg daglig oppdaterer. Jeg har hatt veldig mange gode dager og opplevd mye fantastisk. Klart det har vært oppturer og nedturer det siste året, men det har alltid kommet en god dag som redder. Jeg har ikke gjort så mye spennende i det siste, men dagene har vært fantastiske og minnerike. For de som følger med på min Instagram, så har det vært mange dager fylt med glede. Jeg har kost meg masse dette året her, og som dere vet er det over et år siden jeg blogget. Tiden har fått fort og livet forandrer seg for hvert år som går. Jeg har ikke så mye nytt og spennende å fortelle dere, akkurat nå. Jeg kan komme tilbake på dette litt senere. Det er fullt mulig at jeg starter å blogge igjen, siden jeg verken går på skole eller jobber. Jeg har massevis av tid til å skrive innholdsrike innlegg og ta bilder, noe jeg måtte sette av tid til før, da jeg var svært opptatt med skole.

Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger, dersom dere ønsker at jeg skal starte å blogge igjen, slik at det blir lettere for meg å avgjøre. Jeg håper dere alle har hatt et flott år, og at dere hadde en fin sommer i år.

Har dere noen spesielle ønsker til hva dere vil at jeg skal skrive om?

Etter mandeloperasjonen!

Hei!

På tirsdag så hadde dagen endelig kommet, da jeg skulle operere vekk mine fæle store mandler. Jeg var kjempe spent og jeg ville egentlig bare at dagen skulle komme. Plutselig var det tirsdag og jeg var så sinnsykt nervøs. Klokken tikket sakte men sikkert frem. Da klokken var 14, så hentet pappa både meg og mamma. Da vi kom til ahus, så måtte vi vente på venterommet en stund, helt til jeg ble hentet av sykepleieren. Når men er over 18 år, så får man ikke ha med foreldrene inn, med mindre du har noen spesielle behov. Da jeg fulgte etter sykepleieren, som skulle hente klær til meg som jeg måtte ha på under operasjonen, så begynte tårene å trille. Det var på grunn av at jeg ville så gjerne ha med foreldrene mine. For meg så var dette veldig skummelt, siden forrige gang jeg opererte, så var mamma med meg inn da jeg skulle ta narkosen.

Jeg skiftet klærne og la mine egne klær i et skap. Jeg gruet meg som bare det, men tenkte at det sikkert ikke kom til å være så ille. Det tok en stund før jeg skulle opereres. Jeg skulle opereres klokken 15, men måtte ha i en sprøyte der hvor jeg fikk i medisiner, veske og sukker. Jeg lå i sykesengen og var veldig spent. Jeg tekstet mamma og pappa imens. Jeg fikk nemlig lov til å ha mobilen min med meg, imens jeg ventet. Sykepleieren var så utrolig søt og passet ordentlig på meg. Både legen, kirurgen og flere sykepleiere hilste på meg imens jeg lå i sengen. Jeg ble utrolig slapp og sliten der jeg lå, da jeg fikk medisiner.

Etterhvert som tiden gikk, så skulle jeg flyttes til operasjonsstuen. Jeg fikk på meg en "lue" som skulle dekke over håret. Man fikk ikke ha i piercing, øredobber eller ha på neglelakk. Det tok jeg selvfølgelig av dagen før. Jeg la meg oppå sengen og sykepleieren snakket med meg. Henne spurte meg om hvordan det går med meg og om jeg har noen spørsmål. Jeg hadde allerede fått svar på det jeg lurte på, så jeg hadde ingen spørsmål å stille dem. Etterhvert ble narkosen lagt over meg og jeg pustet rolig ut og inn. Så sovnet jeg stille inn.

Da jeg våknet var jeg i den sengen jeg lå i på starten. Jeg hadde helt sinnsykt vondt i halsen og tungen. Jeg klarte så vidt å snakke. Sykepleieren sa at det ikke er farlig at jeg snakket. Jeg spurte flere ganger om is, men måtte vente i en time før jeg fikk noe. Jeg gråt og gråt. Sykepleieren sa at de brukte en slags gagg for å holde tungen min nede, da de opererte. Jeg hadde mest vondt i tungen, da den hadde blitt presset hardt ned mot tennene mine. Jeg lå helt fortvilet i sengen og trodde at mamma og pappa skulle få komme til meg. Det fikk de ikke, for jeg er jo over 18 år. Etterhvert fikk jeg is og saft, men ingenting var behagelig. Det gjorde faktisk helt sinnsykt vondt. Jeg trodde det skulle være digg å spise is, for at det skulle dempe smerten! For meg så var dette omvendt. Det iste skikkelig på såret i halsen og jeg klarte ikke å svelge. Jeg følte jeg ikke hadde kontroll over svelget mitt og det tok evigheter før jeg klarte å svelge. Jeg drakk rød saft, som jeg ikke helt likte smaken på. Jeg drakk likevel opp flere glass.

Jeg lå i sykesengen i rundt 3 timer og jeg spurte sykepleieren om det gjør vondt å kaste opp. Ettersom jeg hadde lest at man kan kaste opp etter operasjonen. Før sykepleieren rakk å svare, så kastet jeg opp. Heldigvis så var det bare saft som kom opp. Jeg hadde jo ikke spist på flere timer, siden jeg måtte faste før operasjonen. Jeg fikk en sånn liten papp bøtte(?). Alle de 3 bøttene ble fulle. Det var to sykepleiere som passet på meg imens. Jeg fikk sjokk, for det var så mye, men det var deilig å få det opp. Jeg følte meg ikke kvalm lengre, etter at jeg kastet opp. Jeg lå der og skalv. Jeg fikk en varmepute mellom bena mine og hadde to dyner over meg. Jeg følte jeg ble skikkelig godt tatt vare på. Det er noe av det beste man kan føle etter en operasjon.

Etter at flere timer etter operasjonen, så fikk jeg kle på meg og gå til venterommet der hvor både pappa, mamma og søsteren min satt. Jeg kaldsvettet og skalv. Jeg satte meg ned, for jeg ble plutselig kvalm igjen. Jeg måtte sitte og ha bena på en stol. Mamma og sykepleieren snakket sammen. Pappa og søsteren min gikk til bilen, for å kjøre den nærmere inngangen, så jeg slapp å gå så langt. Jeg reiste meg opp fra stolen og ville ha litt luft. Da vi sa farvel til sykepleieren og jeg fikk en pose av henne, så var jeg og mamma på vei til å gå til bilen. Plutselig på vei til utgangen, så kastet jeg opp igjen. Det kom både blod og mer saft. Jeg trodde hele tiden at det var bare blod, men jeg drakk selvfølgelig rød saft, så det meste av det som kom opp var for det meste bare saften jeg hadde drukket. Vi gikk sjokkerende tilbake til sykepleieren og ventet på at hun skulle komme. Dørene åpnet seg og sykepleieren kom. Mamma fortalte at jeg kastet opp mer og at jeg trengte en rullestol. Jeg satte meg i rullestolen og fikk tatt av meg hettegenseren. Jeg fikk en kald klut som sykepleieren vasket meg med i ansiktet. Jeg var helt slapp og kritt hvit i ansiktet. Jeg ble trillet ut av sykehuset og sykepleieren var med til bilen. Jeg ga henne en stor klem, som en takk for all hjelpen.

Klokken var rundt 20.30 og jeg lå lengre på ahus enn jeg egentlig skulle, på grunn at at jeg kastet opp. Vi satte oss i bilen og kjørte til strømmen storsenter. Der hentet mamma smertestillende på apoteket. Vi kjørte hjem og det var deilig. Jeg var kjempe trøtt og var veldig sulten. Jeg og mamma hadde heldigvis kjøpt inn litt til meg dagen før jeg skulle opereres. Både smoothie, is, babygrøt, Litago, yoghurt og litt forskjellig. Ettersom vi hadde kommet hjem, så tok jeg stikkpille, som skulle hjelpe mot smertene mine. Jeg gikk til toalettet, for jeg måtte så utrolig tisse. Jeg satte meg ned og plutselig kastet jeg opp masse igjen!! Mamma hjalp meg. Mamma er alltid like god når jeg er dårlig. Jeg hadde helt sinnsyke smerter. Jeg hadde aldri hatt det så vondt i hele mitt liv. Mamma sov hos meg og hentet is, Litago og yoghurt til meg. Jeg klarte ikke spise eller drikke opp noe av det. Alt var forferdelig vondt!

Mamma sov hos meg i 3 dager og alt var like ille. Jeg klarte ikke svelge vann engang. Jeg fylte stadig opp vannflasken min med saft. Jeg klarte etterhvert å drikke. Jeg har enda problemer med å drikke. Det er så utrolig vondt og jeg misunner virkelig familien min som bare kan sitte å kose seg med ordentlig god middag. I dag er det den 5 dagen etter operasjonen og jeg har ikke kastet opp noe mer etter tirsdagen. Jeg har spist mye babygrøt, men bare klart å spise opp 2 skåler. I går hadde vi besøk av tanten min, onkel og mine fettere. Stefaren min hadde grillet pølser og jeg prøvde på å spise. Det sto nemlig på papirene fra ahus at etter set første døgnet etter operasjonen, så kunne jeg spise hva jeg ville, så lenge det er kaldt eller lunkent og at jeg moser det eller tygger ekstra godt. Jeg tok en bit og brukte uendelig lang tid på å tygge og svelge. Etter at jeg hadde tatt tre biter, så fikk jeg sinnsykt vondt. Tårene mine falt og det svidde så utrolig mye. Jeg stoppet å spise og lagde meg babygrøt. Jeg klarte ikke spise opp det heller. Jeg har for det meste nesten bare drukket Roma saft og spist is.

Joshua kom til meg på torsdag, så han har sovet hos meg i noen dager nå. Jeg våkner 4-5 ganger hver natt og må enten drikke, gå på toalettet eller svelge. Hver gang jeg ikke hadde svelget, så våknet jeg. Så munnen min fylte seg opp med mye slim og da jeg måtte svelge, så våknet jeg, så drakk jeg samtidig. Det har vært så utrolig irriterende å måtte våkne opp så utrolig mange ganger om natten. Jeg har jo nesten bare drukket, så jeg måtte mye på toalettet. Mamma passet godt på meg de nettene hun sov med meg. Jeg er heldig som har gode snille mamma når jeg er dårlig. Mamma tok seg fri fra jobben for å kunne passe på meg. Jeg kan ikke være alene på 10 dager og i dag er det den 5. dagen. Jeg har kun 5 dager igjen, så er det 10 dager siden operasjonen. Når det har gått 14 dager, så er det skole igjen. Så jeg er egentlig sykmeldt imens påskeferien er.

Ihvertfall, halsen min er verst om morgenen og da er det godt å ta seg en is, for å "bedøve" halsen litt. Jeg har ikke vært noe kvalm eller svimmel, så det er deilig. Jeg har ikke fått spist så mye, men spist mer enn jeg trodde at jeg skulle klare. Jeg har faktisk klart å spise knekkebrød med makrell i tomat, men da måtte jeg selvfølgelig tygge og tygge som bare det! Jeg måtte også drikke mye etter hvert svelg. Jeg er utrolig glad for at jeg er over operasjonen og at det bare er å vente til sårene har grodd. Jeg har lest på papirene fra ahus at det er normalt å kaste opp etter at sårene har grodd og skorpen faller av. Uhh, jeg får bare gåsehud bare av tanken på at skorpen skal falle av. Er redd jeg skal svelge noe så utrolig gross.

Jeg har fortsatt utrolig vondt i tunga, men ikke like vondt i dag. Den er hoven på den ene siden, som en liten kul der. Det er søndag i dag og jeg skal kanskje bli med Joshua hjem, hvis jeg ikke blir like ille som jeg var i går. I går så hadde jeg så vondt i ørene og hele halsen. Det var så sykt vondt og det kjentes ut som at jeg hadde ørebetennelse. Halsen og ørene henger sammen, så man kan få fort vondt i ørene, hvis man har vondt i halsen. I dag er ikke ørene like ille, men det kjennes litt ut som at de skal eksplodere. Ihvertfall, hvis jeg føler meg bra idag så skal jeg og Joshua dra hjem til han. Så blir vi der til onsdag og drar hjem til meg. Vi skal nemlig bli med mamma og stefaren min opp til hytta. Der har vi ikke vært siden julaften. Det blir nok helt sikkert koselig og jeg gleder meg til varmere tider.

Hva syntes dere? / / Skal du operere bort mandlene?

2 dager til operasjonen!

Hei!

Nå er det kun 2 dager igjen til operasjonen og jeg gruer meg enda, men prøver å tenke positivt rundt dette. Jeg sliter jo tross alt mye med søvnen, hovne mandler og å spise pga det er vondt i svelge. Både mamma og pappa skal bli med på ahus, så det syntes jeg er koselig. Det er ikke ofte jeg får vært med pappa og mamma samtidig, ettersom jeg har skilte foreldre. Jeg skal på skolen imorgen og slutter 11.45, så det er heldigvis en kort dag. Når jeg kommer hjem imorgen etter skolen, så skal jeg kose meg med alt jeg ikke får gjort etter mandeloperasjonen. Som å bære på hundene mine, løpe opp trappen hjemme, spise mat og frukt uten at det må moses, og selvfølgelig snakke. Jeg får ikke snakke etter operasjonen, da det kan føre til blødninger. Det er egentlig det jeg gruer meg mest til. Som jeg sa, jeg må tenke positivt!

Jeg har snakket mye med mamma, pappa, stemoren min og noen venninner om dette. De sier også at det kommer til å gå bra. Heldigvis er ikke dette en operasjon jeg gjør i et land med dårlige leger og sykepleiere. Norge har flinke leger og sykepleiere, så dette skal gå bra! Mamma skal passe på meg og kjøpe inn is, babygrøt og en del annet. Jeg gruer meg også til å spise, for jeg kommer faktisk ikke til å klare det. Is demper nok mye av smerten, så det skal bli digg skal jeg si deg! Jeg håper ikke jeg går mye ned i vekt, for jeg liker ikke å gå ned i vekt av å ikke ha spist så mye. Det har jeg tidligere opplevd og da gikk jeg ned 15 kilo. Sist gang jeg var innlagt på sykehuset, veide jeg 75 kilo. Nå veier jeg 60 kilo og andre dager 62. Det går litt opp og ned.

Jeg vedder på at jeg kommer til å få dobbelt så mye bedre søvn etter operasjonen. Det hjelper nok litt å fjerne disse mandlene, da jeg faktisk snorker en del når jeg sover, pga mandlene er så store. Jeg gleder meg til dagene der hvor jeg ikke har hovne mandler mer og bare kan spise mat uten at det gjør vondt i svelge. For en uke siden så fikk jeg vondt i brystet av å svelge maten. Jeg får se hvordan operasjonen går, så får dere et innlegg etter operasjonen tenker jeg.

Akkurat nå sitter jeg i senga med Joshua og skal spise kjøttkaker med poteter, brun saus og tyttebær. Vi skal se på barca kamp nemlig! Granada mot Barcelona. Håper dere får en fin kveld videre! Så skal jeg kose meg med en litt sen middag, men det går fint. Får nyte god mat før operasjonen jeg.

Han sa JA!

Hei igjen dere!

I det siste så har jeg tenkt en del på hvordan jeg ønsker å ha håret mitt. Jeg har lenge vurdert å klippe meg kort igjen, i og med at det var utrolig deilig å slippe å gre det lange håret etter en dusj. Jeg har nok fått ganske så tørt og slitt hår etter den gangen jeg bleket det i 2015. Jeg tror nok den delen av håret er borte nå, siden det er snart 2 år siden jeg bleket det. Når jeg først har bestemt meg for at jeg ønsker å klippe håret, så klarer jeg rett og slett ikke vente. Mamma ba meg egentlig vente til henne fikk lønn, men jeg hater å vente når det gjelder håret mitt.

Jeg tenkte først å klippe meg selv, men så tenkte jeg at det vil nok bli altfor vanskelig ettersom jeg ville klippe det kort. Når jeg snakker om kort, så mener jeg til litt under skuldrene. Jeg er hos Joshua og skal sove her til imorgen. Jeg viste Joshua noen videoer på YouTube om hvordan man klipper håret hjemme, vi så på en video der de klippet med maskin. Joshua kjøpte seg en egen maskin for noen måneder siden nå og jeg stoler selvfølgelig på at Joshua ikke ødelegger håret mitt helt. Jeg hadde ikke blitt sint, for han er jo ikke utdannet frisør, han er utdannet snekker. Jeg ba Joshua om å klippe meg med maskinen, så han prøvde seg frem og startet litt forsiktig.

Jeg er rimelig fornøyd og han syntes det var gøy å klippe. Jeg er imponert over at det faktisk ble så bra. Jeg dusjet etter at han klippet meg, så håret mitt holder på å tørke nå. Det er klart det vil være noen stusser her og der, men det er lett å ta når håret tørker. Joshua vet hvor mye håret mitt betyr for meg og han var veldig redd for at det skulle skje noe galt. Jeg er glad for at det ble bra, men hvis det hadde gått litt galt, så vokser jo håret fortsatt. Det er ikke slik at det vil bli sånn for alltid. Hår er hår, men håret mitt betyr mye for meg. Jeg mener ikke at hvis jeg hadde fått bolleklipp, så hadde hår vært hår, men dere skjønner helt sikkert hva jeg mener. Skjer det en liten feil, så vokser det fort igjen.

Hva syntes dere?

Jeg må forberede meg!

Hei!

Jeg har sovet hos Joshua i to dager og har dessverre ikke rukket å tatt noen bilder eller blogge. I går så var vi på kino og så på Kong klokken 18.30 med 3D! Jeg er overrasket over hvor mange bra filmer som har gått i det siste og filmene som har kommet ut nå. Filmen var utrolig bra og det ble ekstra spennende med 3D. Jeg digger filmer som har 3D, for da virker alt så sykt ekte. Jeg og Joshua har jo sett på en del filmer med 3D og har kjøpt briller tidligere, så vi bare tok med de vi brukte forrige gangen. 

I dag klokken 12, så tok jeg og Joshua bussen hjem til meg. Vi måtte ta bussen tidlig, fordi jeg hadde nemlig et møte i barnehagen der hvor jeg skal være i praksis. Møtet var fra klokken 13-14, så det varte ikke så lenge. Vi dro først hjem til meg, så jeg fikk lagt fra meg baggen min. Jeg rakk ikke ta av skoene mine, før jeg måtte gå ut av døra igjen! Vi var nemlig fremme hos meg med bussen rundt 12.45, så jeg hadde kun 5 minutter på å først komme hjem, så hadde jeg 5 minutter på å gå opp til barnehagen. Barnehagen ligger ikke så langt unna meg, så jeg bruker bare noen få minutter på å gå dit. Da jeg var fremme, så hadde vi et møte med en ansatt i barnehagen, som skal være min veileder i barnehagen. Jeg har også en som skal følge meg opp i praksis, som jobber på skolen min. Henne skal bare legge til rette, planlegge og slikt. Vi avtalte at jeg skal være på praksis på onsdager og tirsdager frem til juni. Det blir rett og slett 11 uker ute i praksis. Det er veldig lenge, men det må jeg for å kunne jobbe i barnehagen senere. Jeg starter 08.30 på tirsdag og slutter klokken 16! Det er fordi det er min første dag ute i praksis, så etterhvert må jeg kanskje starte 7, noe som er veldig uvant og rart for meg. Jeg får bare forberede meg og stå opp tidlig, rekke å spise slik at jeg får energi utover dagen.

Akkurat nå så slapper jeg og Joshua litt av, jeg lagde kakao og mat istad, ettersom vi ikke rakk å spise noe frokost. Vi sov nemlig nesten til klokken 11. Joshua skal sove hos meg til imorgen. Mamma har bursdag imorgen og blir 41 år!! Henne skal mest sannsynlig ut med stefaren min, hvis jeg ikke tar helt feil. Søsteren min skal feire bursdagen sin her hjemme imorgen, så da kan ikke jeg og Joshua være her. Da drar vi evt hjem til han igjen. Det blir mye buss frem og tilbake, men det begynner vi å bli veldig vant til. 
 

Hva har dere gjort idag? /   /  Hva syntes dere?

Trodde jeg aldri ville tørre det!

Hei!

I dag tidlig tok jeg bussen til Lillestrøm, fordi jeg hadde tannlegetime. Jeg hadde time klokken 10.45 og det regnet som bare det ute. Jeg løp ned til bussholderplassen, for å kunne stå under taket der. Jeg kom litt for tidlig til tannlegen, så jeg satt egentlig bare på venterommet og ventet. Jeg gruet meg noe helt sinnsykt mye, for jeg hadde ikke vært hos tannlegen siden 2015. Nå er det 2 år siden og jeg har tannlegeskrekk. Mamma har alltid pleid å være med før, men klarte selvfølgelig å dra dit alene. Jeg sa til tannlegen at jeg tror jeg har flere hull. Da de sjekket, så hadde jeg faktisk bare et bitte lite hull. De sa at de kan se at jeg pusser tennene godt! Det er heldigvis bra de kunne se. De borret det ene lille hullet og tok på fyll. Jeg tok faktisk uten bedøvelse, noe jeg aldri trodde at jeg skulle tørre å gjøre. Det gikk bra, men det iste utrolig mye og jeg hater at det iser i tennene. Det tok bare 5 minutter uten bedøvelse. Jeg spurte tannlegen først om det er vondt, men de sa at det er bedre å ta uten bedøvelse, så jeg slipper å ha bedøvelse i 2 timer. Jeg lo og borret uten. 

Jeg er endelig hjemme, trøtt og sliten. Jeg våknet flere ganger inatt og fikk ikke sove ordentlig, selv om jeg våknet og følte at jeg hadde sovet godt. Da jeg kom hjem lagde jeg meg kakao med engang og slang meg ned i sofaen. Nå hviler jeg egentlig bare. Skoene som jeg la i vaskemaskinen istad er nå ferdige og ligger på tørk. Jeg satte på lissene med engang, så jeg skulle slippe å gjøre det senere! Skoene ser dobbelt så mye bedre ut nå, etter at de har blitt vasket og fått på helt splitter nye lisser. Endelig kan jeg knyte lissene ordentlig, ettersom den ene var slitet av. 

Planen for i dag er å slappe av, se på film eller serie. Jeg ser sjeldent på filmer eller serier, så mulig jeg dropper det. Det er sinnsykt fint vær ute nå, strålende sol og blå himmel. Jeg har veldig lyst til å dra ut og finne på noe i det fine været, men har så vondt i ryggen. Tror jeg egentlig bare blir hjemme i dag, setter igang klesvask og rydder litt. 

Hvordan har dagen din vært?