God kveld!
Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan livet var før jeg fikk barn, og hvordan livet mitt har forandret seg nå etter jeg har fått barn. Det er en stor forandring det å få barn, men livet har vært god på alle måter både før og etter. Det er bare mer ansvar, mer viktigere ting å prioritere og litt mer lek enn før. Det er ikke alltid en dans på roser det å ha barn, men med tiden lærer du masse og du blir mer fornuftig. Før jeg fikk barn kunne jeg som regel ta en dusj når jeg selv ønsket, slappe av på sofaen, sove litt lengre på morgenen og ta meg en matbit når jeg var sulten. Det er ikke slik nå lengre, for nå må jeg alltid prioritere det viktigste jeg har i livet, nemlig datteren min. I denne perioden hun er i nå (utviklingstrinn), så krever henne litt ekstra. Litt mer avhengig av oss foreldre og trenger nærhet hele tiden. Det er nå hun forstår mer og er bevisst på at “mamma og pappa kan forlate meg når som helst”. Det får meg til å bare ville kose henne hele tiden, og bare bevise at jeg alltid bare er rett rundt hjørnet på badet eller på soverommet. Det er utrolig koselig når hun krabber mot meg, tar tak i meg og reiser seg, det er noe jeg har ventet lenge på. Meeen det er ikke alltid det passer seg, som når jeg f.eks skal sette på klesvask eller smøre meg en brødskive. Det krever utrolig mye å være en mamma, og noen ganger må man faktisk bare sette seg ned, trekke pusten og ta én ting om gangen.
Livet før jeg fikk barn hadde mindre bekymringer, mer frihet og mer alenetid. Etter jeg fikk barn har jeg vært mye bekymret, men med tiden har jeg lært at det er viktig å la henne lære, ikke alltid være redd for at hun skal falle og slå seg. I starten var jeg livredd for at hun skulle falle og jeg skvatt hver gang hun landet på stumpen, men som regel går det bra. Vi har alltid sagt til henne fra hun var noen måneder at “det gikk bra” mens vi koser henne. Jeg personlig syntes det er viktig å se hvordan barnet reagerer når de faller, før man evt begynner å trøste, når barnet egentlig har det helt fint. Det er da barnet lærer at det går bra å falle, noen ganger ikke. Vi viser alltid at vi er der og at vi ser henne, noe som også er ekstremt viktig om vi ser at hun får vondt. Disse bekymringene har blitt bedre med tiden, og jeg selv kjenner at jeg har blitt en bedre mamma for hver dag som har gått.
Jeg husker så godt hvordan det var å dusje før, det var så deilig å bare kunne få dusje i fred og ta den tiden jeg trengte. Barbere bena, massere hodet godt med shampoo og føle seg fresh når jeg var ferdig. Nå etter jeg har fått barn, så er det en stor forskjell selvfølgelig. Jeg husker godt da datteren min bare var noen dager gammel, så sov henne kjempe godt på badegulvet oppå min morgenkåpe, mens jeg tok en god dusj. Jeg trodde den tiden at jeg hadde lite tid på meg, før hun våknet.. Nå som hun snart er 9 måneder, så kan jeg nesten ikke gå i dusjen før hun krabber etter meg og vil ha meg i nærheten. Så noen ganger blir det å vente til hun sover på kvelden for natten, eller så får jeg faktisk tatt en kjempe kjapp dusj mens hun leker i lekegrinden sin. Det å gå fra å dusje når jeg selv ville, til å dusje mens hun sov på badegulvet og til nå, når jeg kan ta meg en kjapp dusj HVIS hun leker fint. Det er en stor forandring i seg selv det, på bare noen måneder.
Jeg skal ikke lyve, det var ekstremt godt å bare være meg den gang, men livet mitt har blitt helt komplett slik jeg har ønsket i hele mitt liv, etter at jeg fikk barn. Det er det ikke noe tvil om. Dagene kan være slitsomme, men på en god måte. Det er kanskje ikke så lett å forstå for dere som ikke har barn enda, men dere som har barn vil nok forstå litt bedre. Livet mitt er kanskje mer slitsomt, men jeg har aldri følt på så mye kjærlighet, som det jeg gjør nå. Dagene går i masse kos, kjærlighet og lek hver dag, selvfølgelig ville jeg aldri gått tilbake til livet jeg hadde før, om jeg så kunne det. Jeg må også være ærlig om at jeg aldri har innsett før nå, hvor kjedelig livet mitt faktisk var før jeg fikk barn. Bare være ute hele tiden, komme hjem, spise, se på filmer/serie og sove. Det var noe jeg trodde var “digg” før, men nå som jeg har barn, så er det “digg” å bare kunne få noen par minutter for seg selv, mens hun sover.
Jeg har lenge drømt om å bli mamma, og jeg kan ikke huske når jeg begynte å si at jeg skulle bli en ung mamma, men jeg var liten den gangen jeg sa det for første gang! Mange fortalte meg “du må leve livet Nathalie, før du får barn. Du er ung. Gå å lev livet. Det er masse ansvar å få barn.” Jeg har aldri forstått det helt, lever du bare livet ditt før du får barn? Eller kan du faktisk ha et “liv” når du har fått barn? Jeg personlig fatter ikke helt poenget i å fortelle noen som ønsker seg barn, om at de må leve livet sitt først. For det er mange, blant annet jeg, som syntes det å få barn ungt er viktigere enn noe annet. Livet mitt er på topp, og selv om det er noen utfordringer her og der, så må man ikke glemme at livet går fremover og at barnet du har skapt, skal bli voksen selv en dag. Det er ikke slik at man har fullt ansvar for en baby i hele sitt liv. Jeg ønsket ikke bare å bli en ung mamma, men også tanken av å forhåpentligvis kunne leve lengre med barnet sitt.
Det er mange mange forandringer etter barn og ingenting er det samme som før, men livet vil aldri være det samme, enten om du starter på ungdomsskolen, høyskolen, om du har fått deg en ny jobb, et nytt forhold eller hva enn det måtte være. Livet forandrer seg opp gjennom årene og etter valgene du tar, så det er ikke slik at livet bare forandrer seg når et nytt liv kommer til verden.
