Hei!

På tirsdag så hadde dagen endelig kommet, da jeg skulle operere vekk mine fæle store mandler. Jeg var kjempe spent og jeg ville egentlig bare at dagen skulle komme. Plutselig var det tirsdag og jeg var så sinnsykt nervøs. Klokken tikket sakte men sikkert frem. Da klokken var 14, så hentet pappa både meg og mamma. Da vi kom til ahus, så måtte vi vente på venterommet en stund, helt til jeg ble hentet av sykepleieren. Når men er over 18 år, så får man ikke ha med foreldrene inn, med mindre du har noen spesielle behov. Da jeg fulgte etter sykepleieren, som skulle hente klær til meg som jeg måtte ha på under operasjonen, så begynte tårene å trille. Det var på grunn av at jeg ville så gjerne ha med foreldrene mine. For meg så var dette veldig skummelt, siden forrige gang jeg opererte, så var mamma med meg inn da jeg skulle ta narkosen.

Jeg skiftet klærne og la mine egne klær i et skap. Jeg gruet meg som bare det, men tenkte at det sikkert ikke kom til å være så ille. Det tok en stund før jeg skulle opereres. Jeg skulle opereres klokken 15, men måtte ha i en sprøyte der hvor jeg fikk i medisiner, veske og sukker. Jeg lå i sykesengen og var veldig spent. Jeg tekstet mamma og pappa imens. Jeg fikk nemlig lov til å ha mobilen min med meg, imens jeg ventet. Sykepleieren var så utrolig søt og passet ordentlig på meg. Både legen, kirurgen og flere sykepleiere hilste på meg imens jeg lå i sengen. Jeg ble utrolig slapp og sliten der jeg lå, da jeg fikk medisiner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etterhvert som tiden gikk, så skulle jeg flyttes til operasjonsstuen. Jeg fikk på meg en “lue” som skulle dekke over håret. Man fikk ikke ha i piercing, øredobber eller ha på neglelakk. Det tok jeg selvfølgelig av dagen før. Jeg la meg oppå sengen og sykepleieren snakket med meg. Henne spurte meg om hvordan det går med meg og om jeg har noen spørsmål. Jeg hadde allerede fått svar på det jeg lurte på, så jeg hadde ingen spørsmål å stille dem. Etterhvert ble narkosen lagt over meg og jeg pustet rolig ut og inn. Så sovnet jeg stille inn.

Da jeg våknet var jeg i den sengen jeg lå i på starten. Jeg hadde helt sinnsykt vondt i halsen og tungen. Jeg klarte så vidt å snakke. Sykepleieren sa at det ikke er farlig at jeg snakket. Jeg spurte flere ganger om is, men måtte vente i en time før jeg fikk noe. Jeg gråt og gråt. Sykepleieren sa at de brukte en slags gagg for å holde tungen min nede, da de opererte. Jeg hadde mest vondt i tungen, da den hadde blitt presset hardt ned mot tennene mine. Jeg lå helt fortvilet i sengen og trodde at mamma og pappa skulle få komme til meg. Det fikk de ikke, for jeg er jo over 18 år. Etterhvert fikk jeg is og saft, men ingenting var behagelig. Det gjorde faktisk helt sinnsykt vondt. Jeg trodde det skulle være digg å spise is, for at det skulle dempe smerten! For meg så var dette omvendt. Det iste skikkelig på såret i halsen og jeg klarte ikke å svelge. Jeg følte jeg ikke hadde kontroll over svelget mitt og det tok evigheter før jeg klarte å svelge. Jeg drakk rød saft, som jeg ikke helt likte smaken på. Jeg drakk likevel opp flere glass.

Jeg lå i sykesengen i rundt 3 timer og jeg spurte sykepleieren om det gjør vondt å kaste opp. Ettersom jeg hadde lest at man kan kaste opp etter operasjonen. Før sykepleieren rakk å svare, så kastet jeg opp. Heldigvis så var det bare saft som kom opp. Jeg hadde jo ikke spist på flere timer, siden jeg måtte faste før operasjonen. Jeg fikk en sånn liten papp bøtte(?). Alle de 3 bøttene ble fulle. Det var to sykepleiere som passet på meg imens. Jeg fikk sjokk, for det var så mye, men det var deilig å få det opp. Jeg følte meg ikke kvalm lengre, etter at jeg kastet opp. Jeg lå der og skalv. Jeg fikk en varmepute mellom bena mine og hadde to dyner over meg. Jeg følte jeg ble skikkelig godt tatt vare på. Det er noe av det beste man kan føle etter en operasjon.

Etter at flere timer etter operasjonen, så fikk jeg kle på meg og gå til venterommet der hvor både pappa, mamma og søsteren min satt. Jeg kaldsvettet og skalv. Jeg satte meg ned, for jeg ble plutselig kvalm igjen. Jeg måtte sitte og ha bena på en stol. Mamma og sykepleieren snakket sammen. Pappa og søsteren min gikk til bilen, for å kjøre den nærmere inngangen, så jeg slapp å gå så langt. Jeg reiste meg opp fra stolen og ville ha litt luft. Da vi sa farvel til sykepleieren og jeg fikk en pose av henne, så var jeg og mamma på vei til å gå til bilen. Plutselig på vei til utgangen, så kastet jeg opp igjen. Det kom både blod og mer saft. Jeg trodde hele tiden at det var bare blod, men jeg drakk selvfølgelig rød saft, så det meste av det som kom opp var for det meste bare saften jeg hadde drukket. Vi gikk sjokkerende tilbake til sykepleieren og ventet på at hun skulle komme. Dørene åpnet seg og sykepleieren kom. Mamma fortalte at jeg kastet opp mer og at jeg trengte en rullestol. Jeg satte meg i rullestolen og fikk tatt av meg hettegenseren. Jeg fikk en kald klut som sykepleieren vasket meg med i ansiktet. Jeg var helt slapp og kritt hvit i ansiktet. Jeg ble trillet ut av sykehuset og sykepleieren var med til bilen. Jeg ga henne en stor klem, som en takk for all hjelpen.

Klokken var rundt 20.30 og jeg lå lengre på ahus enn jeg egentlig skulle, på grunn at at jeg kastet opp. Vi satte oss i bilen og kjørte til strømmen storsenter. Der hentet mamma smertestillende på apoteket. Vi kjørte hjem og det var deilig. Jeg var kjempe trøtt og var veldig sulten. Jeg og mamma hadde heldigvis kjøpt inn litt til meg dagen før jeg skulle opereres. Både smoothie, is, babygrøt, Litago, yoghurt og litt forskjellig. Ettersom vi hadde kommet hjem, så tok jeg stikkpille, som skulle hjelpe mot smertene mine. Jeg gikk til toalettet, for jeg måtte så utrolig tisse. Jeg satte meg ned og plutselig kastet jeg opp masse igjen!! Mamma hjalp meg. Mamma er alltid like god når jeg er dårlig. Jeg hadde helt sinnsyke smerter. Jeg hadde aldri hatt det så vondt i hele mitt liv. Mamma sov hos meg og hentet is, Litago og yoghurt til meg. Jeg klarte ikke spise eller drikke opp noe av det. Alt var forferdelig vondt!

Mamma sov hos meg i 3 dager og alt var like ille. Jeg klarte ikke svelge vann engang. Jeg fylte stadig opp vannflasken min med saft. Jeg klarte etterhvert å drikke. Jeg har enda problemer med å drikke. Det er så utrolig vondt og jeg misunner virkelig familien min som bare kan sitte å kose seg med ordentlig god middag. I dag er det den 5 dagen etter operasjonen og jeg har ikke kastet opp noe mer etter tirsdagen. Jeg har spist mye babygrøt, men bare klart å spise opp 2 skåler. I går hadde vi besøk av tanten min, onkel og mine fettere. Stefaren min hadde grillet pølser og jeg prøvde på å spise. Det sto nemlig på papirene fra ahus at etter set første døgnet etter operasjonen, så kunne jeg spise hva jeg ville, så lenge det er kaldt eller lunkent og at jeg moser det eller tygger ekstra godt. Jeg tok en bit og brukte uendelig lang tid på å tygge og svelge. Etter at jeg hadde tatt tre biter, så fikk jeg sinnsykt vondt. Tårene mine falt og det svidde så utrolig mye. Jeg stoppet å spise og lagde meg babygrøt. Jeg klarte ikke spise opp det heller. Jeg har for det meste nesten bare drukket Roma saft og spist is.

Jeg våkner 4-5 ganger hver natt og må enten drikke, gå på toalettet eller svelge. Hver gang jeg ikke hadde svelget, så våknet jeg. Så munnen min fylte seg opp med mye slim og da jeg måtte svelge, så våknet jeg, så drakk jeg samtidig. Det har vært så utrolig irriterende å måtte våkne opp så utrolig mange ganger om natten. Jeg har jo nesten bare drukket, så jeg måtte mye på toalettet. Mamma passet godt på meg de nettene hun sov med meg. Jeg er heldig som har gode snille mamma når jeg er dårlig. Mamma tok seg fri fra jobben for å kunne passe på meg. Jeg kan ikke være alene på 10 dager og i dag er det den 5. dagen. Jeg har kun 5 dager igjen, så er det 10 dager siden operasjonen. Når det har gått 14 dager, så er det skole igjen. Så jeg er egentlig sykmeldt imens påskeferien er.

Ihvertfall, halsen min er verst om morgenen og da er det godt å ta seg en is, for å “bedøve” halsen litt. Jeg har ikke vært noe kvalm eller svimmel, så det er deilig. Jeg har ikke fått spist så mye, men spist mer enn jeg trodde at jeg skulle klare. Jeg har faktisk klart å spise knekkebrød med makrell i tomat, men da måtte jeg selvfølgelig tygge og tygge som bare det! Jeg måtte også drikke mye etter hvert svelg. Jeg er utrolig glad for at jeg er over operasjonen og at det bare er å vente til sårene har grodd. Jeg har lest på papirene fra ahus at det er normalt å kaste opp etter at sårene har grodd og skorpen faller av. Uhh, jeg får bare gåsehud bare av tanken på at skorpen skal falle av. Er redd jeg skal svelge noe så utrolig gross.

Jeg har fortsatt utrolig vondt i tunga, men ikke like vondt i dag. Den er hoven på den ene siden, som en liten kul der. Håper jeg ikke blir like ille som jeg var i går. I går så hadde jeg så vondt i ørene og hele halsen. Det var så sykt vondt og det kjentes ut som at jeg hadde ørebetennelse. Halsen og ørene henger sammen, så man kan få fort vondt i ørene, hvis man har vondt i halsen. I dag er ikke ørene like ille, men det kjennes litt ut som at de skal eksplodere. Skal nemlig bli med mamma og stefaren min opp til hytta til uka. Der har vi ikke vært siden julaften. Det blir nok helt sikkert koselig og jeg gleder meg til varmere tider.

Hva syntes dere? / / Skal du operere bort mandlene?

Hei!

Dette her er noe jeg lenge har prøvd å få fjernet, men det gikk aldri. Som mange av dere sikkert vet, så var jeg sammen med en gutt for 4 år siden. Jeg nevner ingen navn, men dere vet sikkert 100% hvem det var. Jeg skal ikke gå så mye inn i dette, hvem person det var. Det jeg skal komme frem til er at jeg la ut utrolig mange bilder med han på bloggen, uten å engang ha tenkt over hvor vanskelig det blir å få disse bildene fjernet på Google. Jeg har i 4 år prøvd å få dem slettet, men jeg fikk det dessverre aldri til. Jeg fikk til å slette alle innleggene og bildene på bloggen, men bildene var fortsatt på Google. Det er noe jeg irriterte meg fryktelig mye over, ettersom det slettes ikke er noe gøy for meg at bildene enda lå på Google etter 4 år. Jeg har syntes at det har vært så utrolig ubehagelig, at det har fantes bilder av meg og eksen min på Google så lenge! Jeg prøvde alle mulige måter, for å få dem fjernet for godt. 

For snart 3 uker siden, så tok jeg kontakt med slettmeg.no. Jeg sendte en lang mail om dette og sendte linkene til bildene jeg ville skulle bli fjernet. Jeg fikk svar fra dem etter noen timer. Jeg fikk svar om at det dessverre var ingenting de kunne gjøre, men at de kunne hjulpet meg med å få bildene fjernet, ved å slette bildene jeg hadde lagt ut på bloggen min. Jeg fortalte da at jeg allerede har slettet innleggene med bildene, for flere år siden, men at bildene enda lå på Google. Jeg skrev i mailen at jeg syntes at det er svært ubehagelig at bildene av meg og eksen var på nettet enda, ettersom det er 4 år siden jeg var sammen med denne gutten. Jeg fikk fort svar av slettmeg.no på mailen og etter en lang stund fikk jeg svar om at slettmeg.no faktisk kunne hjulpet meg med å fjerne dem. Jeg hadde tidligere sendt melding til Google, men Google gjorde aldri noe med dette og jeg fikk heller ikke svar fra dem! Etter 2 uker, etter at jeg hadde kontaktet slettmeg.no , så fortalte dem meg at de hadde kontaktet Google og bedt om at jeg ville at bildene skulle bli fjernet. Bildene ble endelig fjernet og takket være slettmeg.no , så finnes ikke disse bildene på Google nå mer. Disse bildene er endelig borte, noe jeg har venta på og gledet meg så sinnsykt mye til. Jeg skrev en lang mail, der hvor jeg takket dem for at de hjalp meg med dette. Slettmeg.no , tok dette her veldig seriøst ettersom jeg sa rett ut at dette faktisk er ubehagelig for meg. Ingen ønsker å ha bilder av seg og sin eks på Google, etter 4 år. Ihvertfall ikke jeg, nå som jeg har en utrolig god kjæreste som jeg har vært sammen med i 3 år i september. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg anbefaler dere å kontakte slettmeg.no , dersom det fortsatt finnes bilder av deg eller bilder du har lagt ut, på Google. Det er til STOR hjelp og det er mye bedre å sende en mail og vente i en stund, istedenfor å droppe det, hvis du føler det er ubehagelige bilder der ute. 

Hva syntes dere? /  /  Har du kontaktet slettmeg.no før?

Hei!

Jeg vet at jeg er en person som elsker nærvær, en person som elsker å hjelpe andre mennesker og gi mye glede til andre. Helt siden jeg var liten hjalp jeg min oldemor veldig mye med alt, da hun levde. Jeg hjalp til med å vaske tallerkener, glass, bestikk osv. Jeg hjalp også til med å lage mat, rydde og hjelpe hun med ting hun ikke helt greide selv ettersom hun var gammel. Hjalp også til med å ta på hun støtte strømper og sko. Jeg elsket å hjelpe eldre mennesker, og det gjør jeg enda om jeg får sjansen. 

Jeg ville jobbe som sykepleier, da jeg var yngre. Jeg ville jobbe på sykehjem, for å hjelpe eldre mennesker med å få det bedre og få den hjelpen de trengte. Jeg hadde både oldemor og oldefar på sykehjem. Jeg så hvor lite hjelp de eldre fikk. Alarmen de dro i, for å få hjelp skjedde hele tiden og det kom sjeldent sykepleiere dit for å hjelpe. Jeg fulgte ofte med. Jeg ble lei meg og fikk et tungt trykk i hjertet mitt. Jeg ville alle skulle ha det bra, jeg ville gjøre noe for dem, selv om jeg bare var liten og slettes ingen sykepleier. Vell, jeg fikk ihvertfall hjulpet mine. Jeg angrer ikke et sekund, så mye jeg gjorde for min oldemor. Takket være mamma som fikk meg så tidlig i en alder av 21, så fikk jeg opplevd mye sammen med oldemor og oldefar. Jeg føler meg heldig og glad, for at jeg alltid vil huske dem. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg gikk helse -og oppvekst vg1. Jeg skulle bli sykepleier, sånn som mamma. Jeg ville gjøre det samme som mamma, for jeg vet at det å bli sykepleier er en god ting. Da jeg endelig skulle ut i praksis på sykehjem, som bare en 15 åring, fikk jeg sjokk. Jeg tålte ikke alt jeg så og det ble litt for mye for meg. I denne alderen, skal man ikke oppleve slike ting. Rense amputert ben, vaske gamle mennesker og tørke dem i rumpa. Jeg ville gjøre mitt beste, men jeg kjente jeg ble svimmel og dårlig av dette. Jeg blir fort svimmel av lukter og hvis det er varmt, og jeg må stå lenge. Jeg er 18 år nå og ville helt fint klart dette nå. Ettersom jeg fikk et dårlig inntrykk av det å være sykepleier, så gikk jeg videre til barn -og ungdom vg2. Jeg er veldig veldig glad i barn og har mye erfaring med dem. Da jeg ble litt lei og ville prøve noe annet, så startet jeg design -og håndverk vg1. Da startet alt på nytt. Jeg følte på en måte at jeg angret. Jeg ville jo jobbe med eldre mennesker. Jeg syntes at eldre mennesker trenger omsorg, kjærlighet og empati. Så utrolig mye de har jobbet i livet og så lenge de har levd på jorden, tenkte jeg. 

Man vet egentlig aldri. Kanskje jeg blir en sykepleier senere, noe jeg håper at skal skje. Jeg går frisør vg2 nårog jeg trives utrolig mye med dette også. Hvis jeg bare ikke hadde fått dårlig inntrykk av det å være sykepleier, så hadde jeg kanskje vært ute i læra nå, som helsefagarbeider. Det ville jeg gjerne drevet med! Jeg liker hår, makeup og styling, men det å jobbe med eldre mennesker hadde vært en drøm for meg. Jeg får bare se senere i livet, hva jeg ender opp som. Jeg skal jobbe hardt ihvertfall, uansett hva jeg skal jobbe som. Jobben min er å jobbe bra og stå på, uansett hvilken jobb jeg har. Det viktigste er jo egentlig at man trives og elsker det man driver med. 

Hva vil du jobbe som?

Jeg har 3 søsken. Jeg har en hel søster, og to halv brødre. Mine foreldre er skilt, så jeg har to halv brødre hos pappa. Søsteren min er bare 2/1 år yngre enn meg, altså 16 år og mine brødre er 6 og 8 år. Jeg er utrolig glad for at jeg har flere søsken, for de vil være i livet mitt hele tiden forhåpentligvis.

Jeg har bodd på samme sted hele livet. Jeg har bodd på forskjellige steder, men jeg har bodd i samme kommune hele livet. Jeg er så glad for at vi ikke har flyttet rundt til andre kommuner, for det hadde vært ekstremt slitsomt. Jeg bor ikke så langt unna der jeg bodde da jeg var yngre, så jeg er godt kjent til stedet der jeg bor. Her vi bor nå har vi bodd siden jeg var 9 år, så det vil si at på forrige stedet vi bodde har jeg bodd helt til jeg ble 9 år. 

Jeg diller nesten alltid med håret mitt. Helt siden jeg var baby, så har jeg dillet med håret, men da var det mamma sitt hår. Jeg diller enda med håret, og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har fått høre av mamma at jeg gjorde det som regel før da jeg var trøtt eller koste meg. Det er samme grunnen enda. Jeg diller kanskje ikke like ofte, men det er ihvertfall noe jeg har gjort lenge, så lenge jeg kan huske. 

Jeg kan være litt for snill. Noen ganger så føler jeg at jeg kan være litt for snill mot andre, selv om de er frekke. Jeg har aldri vært en person som er frekk tilbake, for å gi dem en karma. Jeg vil heller være snill og smile, for å vise at jeg har det bedre enn dem. Jeg liker å gjøre andre glade, som å f.eks gjøre små tjenester som jeg egentlig ikke orker. Det er en del som har spurt meg om jeg kan lage header til dem, og jeg sier alt for ofte ja. Jeg liker ikke såre noen, så derfor sier jeg nesten alltid ja. Jeg prøver å lære meg selv til at jeg må være strengere med meg selv, jeg må si ifra om jeg ikke orker. Jeg kan også være for snill med å gi andre komplimenter, selv om personen ikke liker meg.

Jeg har et utrolig godt forhold til mamma. Helt siden jeg var liten, så har jeg hatt et ganske godt forhold til mamma. Jeg har hele livet mitt fortalt så og si alt til hun, det kommer jeg til å fortsette med å gjøre. Mamma har er og har vært den nærmeste personen i mitt liv og vi har det veldig bra sammen. Vi kan ofte sitte å drikke te/kakao sammen, se på filmer/serier, shoppe sammen eller gå tur sammen. Jeg er så glad for at jeg har et så sterkt forhold til hun, i tilfelle det skulle hende meg noe og jeg ikke er redd for å spørre om noe. 

Jeg har blogget i 4 år. Det begynner å bli ganske lenge. Jeg blogget først på blogspot, men så begynte jeg på blogg.no i 2012. Tiden har gått veldig fort og jeg føler at jeg har blogget i mange flere år enn dette. Jeg er så glad i bloggen min, for her har jeg skrevet alt fra innkjøp, hverdagen min og dagens antrekk. Det blir på en måte en dagbok, som jeg kan lese tilbake på. Det hender flere ganger at jeg går tilbake på mine gamle innlegg og leser dem, for det er så utrolig koselig å se hva jeg drev med der og da. Jeg har lært utrolig mye av blogging, lært mye av hvem jeg er og hvordan jeg skal skrive et bedre innlegg. Dette kommer jeg til å gjøre i flere år, selv om jeg gjør noen pauser i blant. 

Jeg har gått på svømming. Ja, du leste rett. Jeg har gått på svømming og det drev jeg med ganske lenge, helt til det ble veldig seriøst og det ble konkurranser. Da sluttet jeg. Jeg var bare rundt 8 år og jeg lærte utrolig mye da jeg drev med det. Det var kjempe gøy og jeg ble sterkere i kroppen av å svømme. Det å lære seg å svømme er noe av det viktigste, ihvertfall hvis du skal dra å bade. 

Jeg biter negler (uff). Jeg har bitet negler siden jeg var liten og det er ingenting å være stolt over. Jeg kunne virkelig ønske at jeg hadde lage fine sterke negler, men det har jeg ikke. Jeg biter ikke mye, eller langt ned, men uansett. Det å bite negler er ikke en fin ting å gjøre og neglene blir ikke særlig pene for å si det sånn. Man biter som oftest negler om man kjeder seg eller er nervøs. Jeg gjør det som oftest hvis jeg kjeder meg, for jeg kjeder meg egentlig ganske ofte. Neglene mine rekker å vokse når jeg har på løs negler, for da får jeg ikke bitet på dem, så løs negler har jeg brukt en god del. Jeg får bare vende meg til å prøve å slutte. 

Var det noe du ikke visste? /  / Hva syntes dere om slike innlegg?

Hei!

Jeg skal bestille ny time og sjekke ut magen min på nytt i håp om at det ikke er noen flere cyster der. Jeg håper virkelig ikke det, for den smerten der vil jeg selvfølgelig helst slippe. For noen år siden så opererte jeg vekk cyster i magen. Jeg tror jeg har flere i magen. Dette tror jeg nettopp fordi jeg kjenner og hører de samme lydene som da jeg hadde cyster for noen år siden. Det er som om noe ramler eller faller i magen, kjennes ut som tunge store steiner som faller fra ribbeina og nedover. Det er dunke lyder og er forferdelig plagsomt. Det er slettes ikke vondt, men ubehagelig, for de dunke lydene kommer noen ganger høy og det er flaut. Ikke alle som er med meg eller er i nærheten som hører dunke lydene, vet at det er cyster i magen min. Cyster er ikke farlig, de er enten fylt med vann eller blod. Jeg hadde 3-4 mellom store cyster. Hvis cystene dine vokser, så må du operere dem vekk. Mamma hadde også cyster, men de sprakk og det er ikke farlig. De fleste av oss har cyster, men ikke cyster som vokser og det gjorde mine. Operasjonen var forferdelig og jeg hadde vondt i magen i lang stund. Jeg kunne ikke reise meg opp og ha ryggen rett, den måtte være bøyd. Jeg slet med å snu meg i sengen, for da måtte jeg bruke magemusklene og det gjorde vondt. Man bruker magemusklene til det meste og jeg kunne heller ikke reise meg opp fra sengen, så mamma måtte hjelpe meg. Jeg fikk 4 arr. 3 stykker nede litt under navlen, også ett arr på navlen. De syntes ikke godt, så det er jo bra. 

Jeg husker at da stingene grodde, så grodde tråden fast i huden min, så jeg måtte til legevakten. Han tok en liten tang, tok tak i tråden og vrei den rundt og dro hardt til. Jeg begynte å blø som bare det og det svei helt sykt. Jeg syntes han var veldig hardhendt. Arret mitt kunne blitt mye mindre, men siden han var så hardhendt, så ble arret større. Jeg angrer ikke på operasjonen nå, for det er bra de fikk tatt vekk cystene, men om jeg har flere cyster nå, så vet jeg ikke om jeg tørr å operere igjen. Jeg husker smerten, jeg husker hvor mye jeg slet med å snu meg om natten og jeg er den dårligste til å ligge stille om natten. Så det der var ganske vondt for meg. Du kan tenke deg tre små gafler som sitter fast litt under navlen din. Vanskelig å forklare, men magen min ble fylt av gass den dagen jeg opererte, så dem blåste opp magen min så den ble stor og stram. Jeg blir nesten redd av tanken, høres jo så farlig ut. Men gassen gjorde at jeg hadde vondt i ribbbeina mine, siden all gassen hadde kommet opp til ribbeina og presset hardt på dem. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Har du operert vekk cyster før? /   /  Hva syntes du?

Hei!

Jeg vil snakke om noe som er veldig alvorlig og det handler om mennesker som får barn når de ikke engang klarer å ta hånd om det. Jeg har sett at det er en del thriller filmer på netflix om barn som blir mishandlet hjemme og ikke nok med det, slike ting skjer i virkeligheten også. Det er så vondt å tenke på at ute i denne store skumle verden, så er det mange mange barn som opplever helt forferdelige ting! Det skjer over alt, både hjemme, på skolen, barnehagen eller når dem er ute et sted. Det verste er foreldre som mishandler sine egne barn, altså hallo hvorfor i all verden skal du skaffe deg barn om du har tenkt til å ødelegge barnet ditt psysisk og fysisk? Jeg bare skjønner det ikke. Jeg vet at mange her i verden ville stoppet alt det der, om vi hadde muligheten til det. Men det er det dessverre ikke, med mindre man er tilstede. Jeg vet at akkurat nå skjer det noe. Det er en skummel og ekkel følelse jeg ofte har inni meg, fordi hver gang jeg går ute alene på vei hjem fra et sted, så er jeg alltid redd for at noe skal skje. Da tenker jeg ofte på, tenk på de som er i min situasjon. De er ute alene på vei hjem fra et sted sent på kvelden, men de kommer seg aldri hjem. Hver gang når jeg kommer hjem, så tenker jeg at denne gangen var jeg heldig. Hver dag skal man være glad, for at det ikke skjer deg noe. Vær takknemlig for alt du har rundt deg, for det er ikke alle som er like heldige!

Mange mange barn sliter med foreldre som ruser seg, foreldre som drikker seg fulle hver dag, foreldre som mishandler og foreldre som misbruker barnet. Jeg får helt mareritt og jeg blir redd av tanken. Det er så lite som skal til for at barnet blir ødelagt psysisk. Så ødelagt at ting blir husket for evig og alltid. Barnet kan bli syke av det de har opplevd. Det er også noen barn der ute som ikke helt vet om det er slik det skal være, om det er riktig eller galt. Mange barn er vandt til å se foreldrene sine sånn og sånn, derfor reagerer de ikke så mye på det etterhvert. Barn er flinke til å skjule sine følelser og tanker. Hvis du spør et barn som har opplevd ting hjemme som ikke er helt greit, så kan det hende barnet ikke velger å si noe nettopp pga kanskje en av foreldrene har truet barnet med hvis de sier noe, så vil det og det skje. Det kan hende du ser at barnet reagerer sterkt på spørsmålet ditt, om barnet har det bra eller ikke, fordi barn vet ikke alltid hvordan de skal reagere på slike spørsmål. De kan misforstå spørsmålet ditt, eller de blir redde for at de skal si det videre til noen. Barn er flinke til å skjule ting som ikke bør skjules. Ustelte barn, blåmerker i ansiktet eller sår som ikke gror kan være tegn på vold og overgrep. Generell ustelthet, dårlig tannstatus og dårlig hygiene.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ingen foreldre som ruser seg, drikker seg fulle eller mishandler barnet har noen som helst unnskyldning for hvorfor de fikk barnet. De skal bare ikke ha barn og er heller ikke skapt for å ha barn, ikke hvis de driver på slik. Det kan hende noen andre her ute reagerer forskjellig på dette eller har andre meninger, men dette her er et veldig sterkt tema og jeg velger å skrive om det for det er viktig å kunne snakke om slikt. Ingen barn har godt av at foreldrene driver på sånn. Ingen barn bør oppleve vold, eller ruset foreldre. Ingen barn bør se foreldrene sine i slike situasjoner. Det kan bli vanskelig for barnet å leve videre med ting som dette. Det går utover fremtiden og barnets syn på ting. Barnet kan få et annet syn på sex, om barnet f.eks har blitt voldtatt eller blitt tatt på. Det er nok mange her ute nå som sliter med sånt, og det vil nok være vanskelig å forklare for de som blir dens partner. Bare de respekterer hendelsen og tar vare på h*n, så h*n får et bedre syn på sex. Det samme er det med barn som har sett foreldrene ruset, de vil sikkert ikke prøve ut drikke, eller blir alkoholiker selv. De delene er ganske vanlige. Noen har kanskje ikke noe påvirkning fra foreldre. Jeg vil bare si en ting og det vet dere sikkert, men det foreldrene viser og gjør mot barna, lærer barnet dette videre i fremtiden uten å kanskje vite at disse tingene er helt feil å gjøre! 

Hvis du føler at det er noe med det barnet, noe som ikke stemmer, har du sannsynligvis rett. Det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite!

Hva er din mening? /  /  Hva hadde du gjort om du visste om et barn som ble mishandlet?

Hei!

Jeg fikk svært mange flotte meldinger på det innlegget jeg la ut inatt 🙂 Jeg håpet virkelig på at det innlegget ble bra og jeg brukte ordentlig tid på å skrive. Jeg satt helt oppe til klokken 3 inatt bare fordi jeg fikk lyst til å skrive om mine meninger. Jeg har aldri skrevet et slikt innlegg før, så det var spennende å se hva dere syntes. Jeg har fått høre flere ganger at jeg er flink til å sette ord på ting og at jeg er flink til å beskrive detaljer. Jeg blir veldig glad av å få høre sånt 🙂 Jeg får bare lyst til å blogge mer når jeg får masse fine tilbakemeldinger. Allerede nå så har jeg over 600 lesere, så tidlig på dagen, men det er nok ettersom jeg skrev det innlegget inatt og flere hundre trykket inn på det. 

Jeg vil bare takke dere, mine kjære søte, snille lesere. Dere får meg så utrolig langt opp. Jeg føler meg bedre med engang jeg har sett at dere har vært innom bloggen. Det betyr mer enn dere tror. Jeg vil være her for dere om dere har problemer med noe, send meg mld på Facebook. Jeg er åpen med å fortelle dere at jeg har et ekte hjerte, et varmt hjerte for alle gode mennesker der ute. Jeg vil hjelpe og vise empati til de som ønsker det!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

You make me happy. You make me smile 🙂

Jeg vil takke dere for hvor langt dere har fått meg. Mine “blogg mål” har kommet i oppfyllelse og det er nemlig det å ville fortsette å blogge, uten å føle tvang til det. Jeg føler bloggen er et hjem for meg. Jeg skriver som oftest hva jeg har på hjertet og det er ikke alltid så lite. Alle innlegg er ikke like spennende, eller morro å lese. Jeg tar bloggen på alvor og leker ikke med mine innlegg, hvis dere skjønner. Takk for at akkurat du har vært inne på min blogg og lest! Jeg ønsker at min blogg skal gjøre hver og en av dere glade. At dere får lyst til å lese bloggen min hver dag, være en leser og gi meg masse tips til hva jeg kan skrive om, og hva jeg kan lage video om 😉

Jeg skal prøve å ikke gjøre dette innlegget så langt, at det blir kjedelig å lese. Idag så er det ikke noe sol, som jeg håpet på at skulle bli. Vi får se hvordan dagen idag går, men jeg vet ihvertfall at idag så blir det taco kveld og filmer 🙂 Det skal bli koselig. Jeg kommer nok til å ta noen bilder, så legger jeg ut når jeg får tid. Hundene mine ligger ved siden av meg på sengen min, som alltid. De gir meg alltid så mye selskap når jeg sitter i sengen. Da får de som oftest lov til å ligge ved bena mine haha. 

Hva syntes dere?

Hei!

Som dere ser så går årene utrolig fort og man forandrer seg fortere enn man tror. På disse bildene har jeg forskjellig hår lengde, hårfarge og forskjellig smil. Wow, som jeg savner det lange håret mitt fra bilde 2012. Jeg er så glad for at jeg ikke har det mørke håret lengre å det første bilde haha. Jeg husker jeg ble så misfornøyd med det, pga det ble så ujevnt. Heldigvis har jeg prøvd å fått tilbake min naturlige hårfarge, men som er veldig vanskelig. 

Jeg startet å blogge i 2011, med en annen blogg som er slettet for en god stund siden nå. Det var 2012 da jeg startet denne bloggen. Jeg er glad jeg sto på og ikke stoppet. Jeg tar jo noen ganger pauser, som dere sikkert vet. Bare for å si ifra, så kommer jeg nok aldri til å slette denne bloggen. Her har jeg for mange minner. Jeg har fullt av bilder her, gamle innlegg og alt. Bloggen har hele tiden betydd nesten alt for meg. Jeg stresser og får dårlig samvittighet hvis jeg ikke skriver noen innlegg, eller oppdaterer. Noen av de andre bloggerne som har blogget lenge føler kanskje det samme? 

Hva syntes dere? /  /  Har jeg forandret meg mye?

Hei!

Ja, magen min er plastret opp som dere ser. Det er skikkelig vondt med det plasteret på navelen min, for den ligger ikke helt rett. Jeg kunne ta av plastrene om en uke, så det gleder jeg meg til. Jeg skiftet to plaster igår og sårene ser veldig bra ut, men var litt ekkelt å se stingene. 

Det gule på magen min er bare noe dem har sprayet på meg før operasjonen, for at dem skulle se at alle bakteriene var borte. Jeg må nok dusje idag, hvis jeg klarer å stå så lenge i dusjen da haha. Nå skal jeg sette på film, så vi snakkes. Må hvile litt utover dagen!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Magen min er veldig oppblåst..

Hei!

Igår tidlig om morgenen så dro jeg og mamma til sykehuset. Da vi var fremme så ventet vi veldig lenge på at jeg skulle bli hentet. Siden jeg er under 18 år, så var jeg på barneavdelingen. Jeg og mamma satt å ventet og ventet. En sykepleier kom å hentet meg. Jeg skulle måle hvor høy jeg var, hvor mye jeg veide og måle blodtrykket mitt. Etter det så gikk vi tilbake til mamma. Sykepleieren spurte meg om jeg vil ha bedøvelseskrem, så det fikk jeg. Den kremen skulle hjelpe sånn at jeg ikke fikk vondt av de små “slangene” som ble stukket inn i blodåret jeg fikk på hånden. Etterhvert ble jeg trøtt og sliten av å vente på at de skulle rope navnet mitt. Jeg sovnet på sofaen, for det var jo trossalt tidlig om morgenen. Da jeg lukket øynene og sov en liten stund, så hørte jeg dem ropte “Nathalie”. Hjertet mitt banket skikkelig fort, men jeg var veldig forberedt på at jeg skulle opereres. 

Da de hentet meg, skulle jeg skifte klær til sånne man måtte bruke når man er på sykehuset. Jeg skulle legge meg i en seng og vente på at noen andre sykepleiere skulle hente meg. Da de kom, så hilste de på meg og etter det så dro de sengen rundt omkring. Jeg syntes det var litt morsomt, for dem dro sengen forbi flere avdelinger, også tok vi heisen. Mamma var med hele veien. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når de hadde trillet meg gjennom flere avdelinger, så fikk jeg gå på toalettet. Jeg husker ikke helt rekkefølgen av hvor de trillet meg, for jeg husker egentlig ingen ting fra igår. Men jeg vet de trillet meg til et rom der hvor flere pasienter var. Der hilste flere sykepleiere på meg og de stillte meg masse rare spørsmål. De spurte meg om jeg klarer å gape høyt med tungen ut, så jeg sa ja og de sa jeg skulle gjøre det. Jeg gjorde det og det så sikkert skikkelig teit ut. 

Jeg ble trillet videre etter de stilte meg spørsmål osv. Jeg kom til det rommet der jeg skulle opereres og det var skikkelig rent og hvitt der inne. Jeg skulle legge meg på den sengen de skulle operere meg på. Jeg hadde fortsatt på meg den bedøvelseskremen oppå hånden. De stakk inn en sånn liten slange på hånden min, heldigvis kjente jeg ingenting. Etter det tok de en større slange på den andre hånden. Disse slangene er sånn de fører inn medisiner. På venstre hånd tok de inn noe som skulle gjør meg skikkelig svimmel. Jeg ble svimmel med engang de tok det inn og det var sykt ekkelt. Jeg så to av alt og følte jeg måtte kaste opp, men det gjorde jeg ikke. De ga meg narkose greia og sa jeg skulle trekke inn dype pust, så jeg gjorde det. Jeg telte nedover fra 10 og kom til 5. Allerede da sovnet jeg av narkosen. 

Jeg skal forklare dere litt om hvordan de har operert meg og sånt. De har operert meg gjennom navelen min, så det vil si at de har laget et lite kutt i navelen min. Under navelen min, litt lengre ned så har jeg tre kutt. En på hver sin side der hvor eggstokkene er, og en i midten. De tre kuttene har de tatt inn instrumenter. Før de begynte å operere så fylte de magen min med masse masse gass, så de skulle få et rom å operere i. Når jeg tenker meg om så er det sinnsykt ekkelt å tenke på at de har operert inni meg, uten at jeg har kjent noe. Men jaja, mamma gikk forresten ut av rommet når jeg sovnet av narkosen. 

Jeg vet ikke hvor lenge de opererte, eller hvor lang tid det tok men det tok lang tid. Når de var ferdige så våknet jeg på et annet rom, der jeg var i starten når de skulle spørre meg om spørsmål. Jeg skjønte ingenting, for alt gikk så “fort”. Det var nok bare fordi jeg hadde narkose. Men ja, da jeg var våken, så tok de meg over på sykehussengen igjen. Jeg fikk medisiner osv, fordi jeg følte meg dårlig. Jeg orker ikke å skrive alt jeg gjorde osv, selvom jeg egentlig har skrevet det meste allerede. Mamma var der når jeg våknet tror jeg. Så hun hadde kjøpt noe fint til meg. En sånn liten engel, to hjerte sjokolader, håndkrem og lip balm. Mamma er så utrolig god, når jeg har det vondt. 

Jeg hadde fortsatt de slangene i hånden. Jeg hadde aldri hatt det før, så jeg syntes det var litt spennende i starten, men etterhvert så var det vondt å ha dem der siden dem var inni blodårene mine og presset veldig. Jeg sutret hele tiden, for jeg visste aldri hvordan jeg skulle ligge. Det er vanskelig å gå når jeg har operert i magen, for man bruker magemusklene uansett hvordan man beveger seg. Jeg ble svimmel og likblek da jeg skulle prøve å gå på toalettet, når mamma og sykepleieren støttet meg bortover. Jeg ble dårligere og dårligere. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. 

Mamma sa vi burde dra hjem, siden det hadde vært mye bedre for meg. Jeg ville være lengre på sykehuset, for jeg føler meg så trygg der tilfelle det hadde skjedd noe. Men jeg og mamma dro hjem igår kveld rundt klokken 19. tiden ellerno. Jeg ventet på avdeligen, imens mamma dro ut å kjørte bilen nærmere sykehuset. Da hun var på vei opp til meg igjen, så hentet hun en rullestol. Jeg satt i den helt til bilen, siden jeg ikke klarer å gå.

Han som opererte meg sa at jeg hadde en stor cyste og mange små cyster. Også sa han at det kan ha vært medfødt, altså at jeg har hatt disse cystene siden jeg ble født og at de har vokst.

Inatt så sov jeg med mamma, siden man ikke kunne sove alene den første natten etter operasjonen. Jeg måtte hele tiden på toalettet i natt, så mamma måtte noen ganger hjelpe meg til og fra. Jeg lå bare i en posisjon i natt og det var veldig ubehagelig. Jeg klarte ikke å bevege meg noe, for da fikk jeg bare vondt i magen min da. Jeg har drukket masse masse vann, så det er sikkert derfor jeg måtte så mye på toalettet. 

Nå ligger jeg i sofaen hjemme med masse dyner og puter. Jeg orker såvidt å bevege meg. Jeg håper smertene går fort over, for dette er virkelig forferdelig. 

Hva syntes dere om dette?