Hei!

Igår tidlig om morgenen så dro jeg og mamma til sykehuset. Da vi var fremme så ventet vi veldig lenge på at jeg skulle bli hentet. Siden jeg er under 18 år, så var jeg på barneavdelingen. Jeg og mamma satt å ventet og ventet. En sykepleier kom å hentet meg. Jeg skulle måle hvor høy jeg var, hvor mye jeg veide og måle blodtrykket mitt. Etter det så gikk vi tilbake til mamma. Sykepleieren spurte meg om jeg vil ha bedøvelseskrem, så det fikk jeg. Den kremen skulle hjelpe sånn at jeg ikke fikk vondt av de små “slangene” som ble stukket inn i blodåret jeg fikk på hånden. Etterhvert ble jeg trøtt og sliten av å vente på at de skulle rope navnet mitt. Jeg sovnet på sofaen, for det var jo trossalt tidlig om morgenen. Da jeg lukket øynene og sov en liten stund, så hørte jeg dem ropte “Nathalie”. Hjertet mitt banket skikkelig fort, men jeg var veldig forberedt på at jeg skulle opereres. 

Da de hentet meg, skulle jeg skifte klær til sånne man måtte bruke når man er på sykehuset. Jeg skulle legge meg i en seng og vente på at noen andre sykepleiere skulle hente meg. Da de kom, så hilste de på meg og etter det så dro de sengen rundt omkring. Jeg syntes det var litt morsomt, for dem dro sengen forbi flere avdelinger, også tok vi heisen. Mamma var med hele veien. 

Når de hadde trillet meg gjennom flere avdelinger, så fikk jeg gå på toalettet. Jeg husker ikke helt rekkefølgen av hvor de trillet meg, for jeg husker egentlig ingen ting fra igår. Men jeg vet de trillet meg til et rom der hvor flere pasienter var. Der hilste flere sykepleiere på meg og de stillte meg masse rare spørsmål. De spurte meg om jeg klarer å gape høyt med tungen ut, så jeg sa ja og de sa jeg skulle gjøre det. Jeg gjorde det og det så sikkert skikkelig teit ut. 

Jeg ble trillet videre etter de stilte meg spørsmål osv. Jeg kom til det rommet der jeg skulle opereres og det var skikkelig rent og hvitt der inne. Jeg skulle legge meg på den sengen de skulle operere meg på. Jeg hadde fortsatt på meg den bedøvelseskremen oppå hånden. De stakk inn en sånn liten slange på hånden min, heldigvis kjente jeg ingenting. Etter det tok de en større slange på den andre hånden. Disse slangene er sånn de fører inn medisiner. På venstre hånd tok de inn noe som skulle gjør meg skikkelig svimmel. Jeg ble svimmel med engang de tok det inn og det var sykt ekkelt. Jeg så to av alt og følte jeg måtte kaste opp, men det gjorde jeg ikke. De ga meg narkose greia og sa jeg skulle trekke inn dype pust, så jeg gjorde det. Jeg telte nedover fra 10 og kom til 5. Allerede da sovnet jeg av narkosen. 

Jeg skal forklare dere litt om hvordan de har operert meg og sånt. De har operert meg gjennom navelen min, så det vil si at de har laget et lite kutt i navelen min. Under navelen min, litt lengre ned så har jeg tre kutt. En på hver sin side der hvor eggstokkene er, og en i midten. De tre kuttene har de tatt inn instrumenter. Før de begynte å operere så fylte de magen min med masse masse gass, så de skulle få et rom å operere i. Når jeg tenker meg om så er det sinnsykt ekkelt å tenke på at de har operert inni meg, uten at jeg har kjent noe. Men jaja, mamma gikk forresten ut av rommet når jeg sovnet av narkosen. 

Jeg vet ikke hvor lenge de opererte, eller hvor lang tid det tok men det tok lang tid. Når de var ferdige så våknet jeg på et annet rom, der jeg var i starten når de skulle spørre meg om spørsmål. Jeg skjønte ingenting, for alt gikk så “fort”. Det var nok bare fordi jeg hadde narkose. Men ja, da jeg var våken, så tok de meg over på sykehussengen igjen. Jeg fikk medisiner osv, fordi jeg følte meg dårlig. Jeg orker ikke å skrive alt jeg gjorde osv, selvom jeg egentlig har skrevet det meste allerede. Mamma var der når jeg våknet tror jeg. Så hun hadde kjøpt noe fint til meg. En sånn liten engel, to hjerte sjokolader, håndkrem og lip balm. Mamma er så utrolig god, når jeg har det vondt. 

Jeg hadde fortsatt de slangene i hånden. Jeg hadde aldri hatt det før, så jeg syntes det var litt spennende i starten, men etterhvert så var det vondt å ha dem der siden dem var inni blodårene mine og presset veldig. Jeg sutret hele tiden, for jeg visste aldri hvordan jeg skulle ligge. Det er vanskelig å gå når jeg har operert i magen, for man bruker magemusklene uansett hvordan man beveger seg. Jeg ble svimmel og likblek da jeg skulle prøve å gå på toalettet, når mamma og sykepleieren støttet meg bortover. Jeg ble dårligere og dårligere. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. 

Mamma sa vi burde dra hjem, siden det hadde vært mye bedre for meg. Jeg ville være lengre på sykehuset, for jeg føler meg så trygg der tilfelle det hadde skjedd noe. Men jeg og mamma dro hjem igår kveld rundt klokken 19. tiden ellerno. Jeg ventet på avdeligen, imens mamma dro ut å kjørte bilen nærmere sykehuset. Da hun var på vei opp til meg igjen, så hentet hun en rullestol. Jeg satt i den helt til bilen, siden jeg ikke klarer å gå.

Han som opererte meg sa at jeg hadde en stor cyste og mange små cyster. Også sa han at det kan ha vært medfødt, altså at jeg har hatt disse cystene siden jeg ble født og at de har vokst.

Inatt så sov jeg med mamma, siden man ikke kunne sove alene den første natten etter operasjonen. Jeg måtte hele tiden på toalettet i natt, så mamma måtte noen ganger hjelpe meg til og fra. Jeg lå bare i en posisjon i natt og det var veldig ubehagelig. Jeg klarte ikke å bevege meg noe, for da fikk jeg bare vondt i magen min da. Jeg har drukket masse masse vann, så det er sikkert derfor jeg måtte så mye på toalettet. 

Nå ligger jeg i sofaen hjemme med masse dyner og puter. Jeg orker såvidt å bevege meg. Jeg håper smertene går fort over, for dette er virkelig forferdelig. 

Hva syntes dere om dette?