I flere dager i strekk, så har jeg søkt på internett og sett en del videoer på Youtube om at du kan lysne håret ditt hjemme, uten å bleke det. Dette virket utrolig spennende, og de på Youtube som hadde prøvd dette hjemme hadde gjort det flere ganger. Jeg så at det virket, men jeg ville selvfølgelig lese litt mer om dette på internett. Det var visst mange jenter og eldre kvinner som hadde lyst til å prøve ut dette hjemme, så idag tenkte jeg at jeg skulle prøve dette ut. Det sto at man trengte helst rennende honning, sitronsaft, kanel og balsam. Alt dette skal du blande godt sammen, til den blir jevn. Jeg tok bare litt honning, pga jeg ville ikke “sløse” bort honningen på å prøve dette ut.
Da jeg hadde blandet alt sammen og var klar til å sette igang, så brukte jeg fargepenselen som jeg hadde fra da jeg fikk på frisør. Jeg blandet alt sammen i en liten skål. Jeg tok å delte inn håret mitt i flere seksjoner, men jeg har ganske mye og tykt hår, så det var ikke nok til hele håret på lengden. Jeg tenkte at det ikke ville spille noe stor rolle, ettersom dette ikke er noe hårfarge eller bleking. Dette her skal lysne opp din hårfarge, så du får en friskere og lysere tone i håret ditt. Jeg ville ikke ha det i for lenge, så jeg gikk opp på badet og skylte ut alt sammen veldig godt. Jeg hadde det nok bare i håret i ca 10 minutter. Jeg brukte shampoo og balsam da jeg skulle vaske det ut. Da jeg var ferdig, så skulle jeg se hvordan håret mitt var og om hårfargen min hadde endret seg. Jeg kikket rundt på hodebunnen, for det var der jeg hadde tatt i mest.
Etterhvert så jeg at jeg hadde fått et stort rødt merke bak på nakken, ved håret. Det svidde, men klødde ikke og var heller ikke noe vondt. Jeg klarte visst å få det på kinnet mitt også, veldig uheldig der. Jeg tok noen bilder for å kunne se nærmere på dette og da jeg så det, så tenkte jeg at jeg kanskje ikke tålte dette. Huden min hadde helt sikkert reagert. Kanel og sitron er veldig sterkt, så jeg tenker at det helt sikkert var det. Jeg tror at dette ikke er noe som helst bra for huden, som dere kan se på bildene jeg har lagt under. Jeg fikk helt klart lysere hår, enn det jeg hadde, men dette kommer jeg ikke til å gjøre igjen, med mindre jeg passer ekstra på at jeg ikke får dette på huden min.
Idag satt jeg helt fredelig og rolig på terminalen. Jeg har hatt en helt vanlig dag, som alle mine andre dager. Solen har vært på topp idag også, veldig deilig det! Imens jeg satt der på terminalen så jeg en uteligger som gikk rundt og lette desperat i alle søppelkasser rundt her. Jeg får vondt i hjertet. Jeg vet ikke om hans livshistorie, om han er et godt eller ondt menneske. Jeg bryr meg ikke om det. Jeg ga han mitt smil, dere skulle sett hvor overlykkelig han ble av bare et smil! Det er nok ikke mange der ute som gir uteliggerne et smil, fordi de som oftest tenker på livshistorien og at de er uteliggere. "Uteliggere er slemme, de er døds farlige og er kriminelle". Hvordan i huleste vet du det? Bare fordi mange av dem har slitte og skittende klær, så trenger det ikke nødvendigvis å bety at de er farlige eller kriminelle.
Jeg husker godt da jeg var liten, så ville jeg gi penger til uteliggere. Uansett om jeg hadde små mynter, så ville jeg alltid gi om jeg så en. Jeg syntes det er forferdelig vondt å se mennesker som går forbi og ser stygt på dem. Kanskje de har opplevd noe tidligere med en uteligger, eller så er det en annen grunn. Et smil koster ikke penger, et smil kan gjøre dagen til en uteligger dobbelt så mye bedre. Et smil betyr så mye og det smitter fort! Jeg fikk et smil tilbake med engang, det var det ikke noe tvil om. Jeg tror uteliggere setter mer pris på et smil, enn mange andre der ute som kanskje har bra jobb og god råd. Jeg syntes det var godt å gi han et smil, for det trengte han!
Hvis jeg hadde vært uteligger og jeg hadde vært desperat etter å finne flasker i søppelkasser, så hadde jeg satt mye mer pris på et smil enn ikke noe. Jeg hadde blitt så glad og jeg hadde fått en dobbelt så mye bedre dag. Jeg tror de fleste av oss hadde tenkt det samme. Hvordan hadde du likt om du var en uteligger, også stirrer folk stygt på deg hver enste dag? Du hadde nok blitt glad for DET ENE SMILET du så den dagen tenker jeg! Heldigvis har jeg ingen planer om å bli en uteligger, men nå snakker jeg bare generelt om jeg hadde vært en. Det er ganske sårbart å se uteliggere hver eneste dag og tenke at de lever slikt. Det skal ikke så mye til for at en fattig person, eller en uteligger ble glad. Det var det jeg skulle frem til. Et smil trenger ikke nødvendigvis bety at du syntes den personen var fin, eller kjekk, men at du bare ville gi personen et smil nettopp fordi du syntes personen fortjener det. Kanskje han ikke fortjente det, kanskje han gjorde. Jeg liker å smile for å gjøre andre glad. Jeg ville han skulle føle at han ble sett og det ble han!
