Jeg har flere ganger hørt og lest på nettet at det å vugge/bysse barnet til søvn, blir etterhvert en vane. En vane som foreldrene selv har bygget opp, og ødelegger for barnets søvn senere. Jeg har lest at barnet skal kunne lære seg å sovne på egenhånd. «Barnet skal verken sovne ved puppen, sovne av å bli bysset på eller kost med». Det første spørsmålet som dukker opp i hodet mitt er «hvorfor?». Hvorfor skal man ikke få lov til å bysse, amme barnet til søvn eller kose? Dette er det jeg føler er det største «presset» rundt alle mødre. Flere mødre forteller hverandre hva som er rett, og hva som er galt. Det er absolutt ingenting som er feil med hvordan man velger å legge barnet sitt, og hvordan barnet sovner. Den største eneste feilen er å legge barnet uten å gi noe oppmerksomhet. Det detter inn kommentarer på gruppe for mødre om at det er galt å amme til søvn, og det å bysse barnet sitt skulle man absolutt ikke gjøre. Hvor ble av all forståelse for «alle barn er forskjellige» og «alle barn har ulike behov»? Det er akkurat dette vi har lært, og det er dette vi har erfaringer med. Nettopp at alle barn har ulike behov. Tydeligvis så faller ikke dette med søvn inn i kategorien som «ulike behov».

Hva er det som er riktig? Hva er det som er galt? Jeg har i alle mine måneder med datteren min, både bysset og ammet til søvn. Noen dager er vanskeligere med legging, og andre dager lettere. Jeg har fått flere kommentarer på at jeg skulle sluttet med byssingen for flere måneder siden.. Jeg personlig kunne aldri ha lagt barnet mitt i sengen sin, sagt god natt og bare gått ut av døren. Det er ikke slik jeg er oppvokst. Det er ikke slik jeg er oppdratt, og det er heller ikke slik jeg ønsker at MITT barn skal legge seg. I alle år som liten, så ble jeg sunget til, kilt på magen eller armen. Jeg fikk høre koselige eventyr nesten hver dag. Det er slike minner jeg tar med meg for alltid. Den trygge følelsen av at jeg fikk sovne mens min mamma var der. Den gode følelsen av å ikke være alene. Det er akkurat slik jeg ønsker å oppdra mitt barn på. Enten om jeg synger, ammer til søvn eller bysser, så er det den tryggeste måten for henne.

Barn kan ikke vite 100% sikkert at «mamma kommer om jeg gråter, eller om jeg våkner». De er bevisste på at «mamma kan bare forlate meg og bli borte». For meg er det alltid viktig å vise at jeg er der. Enten ved legging på kvelden eller lek på dagtid. Når som helst egentlig. Jeg lar henne aldri gråte alene. Å la barnet sutre er greit, men flere mødre har fortalt meg at det går bra å la barnet gråte alene. Det er noe som er veldig ugreit for meg. Jeg har aldri latt mitt barn gråte alene. Jeg hører forskjell på sutring og gråt.. og det å la barnet være alene mens de gråter, det kan gi de mareritt, om ikke traumer. Barnet forstår så lite. Barnet har ikke noe forståelse på tid. For et barn kan 5 minutter føles ut som en halvtime. Å vise at man er tilstede og ser dem, det er så viktig for å knytte bånd, og for at barnet skal ha tillit til deg. «Lungene blir sterkere av å la dem gråte» forteller dere til mødre med gråtende barn… Men hva med det viktige, fantastiske og gode båndet barnet skal ha til sin mor? Det er så mye som blir sagt, så mye som blir kommentert. Mennesker reagerer så sterkt på hvordan andre oppdrar barna sine, men så klarer de ikke helt å følge med på sitt eget barn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Husk at om ditt barn føler seg trygg, og du føler deg trygg med det du gjør, så er det mest sannsynlig helt riktig. Alle barn er forskjellige. Alle har ulike behov. Noen liker best å sovne uten sang, pupp/flaske eller kos. Noen tvert om. Bare observer barnet ditt, og gjør det du tror barnet har behov for. Mange ganger blir man litt usikre, for det er mange «politimødre» som tror de har makten over alle mødre, og det er for noen lett å bli påvirket.. Følg ditt hjerte. Det er det viktigste!