Jeg har flere ganger hørt og lest på nettet at det å vugge/bysse barnet til søvn, blir etterhvert en vane. En vane som foreldrene selv har bygget opp, og ødelegger for barnets søvn senere. Jeg har lest at barnet skal kunne lære seg å sovne på egenhånd. «Barnet skal verken sovne ved puppen, sovne av å bli bysset på eller kost med». Det første spørsmålet som dukker opp i hodet mitt er «hvorfor?». Hvorfor skal man ikke få lov til å bysse, amme barnet til søvn eller kose? Dette er det jeg føler er det største «presset» rundt alle mødre. Flere mødre forteller hverandre hva som er rett, og hva som er galt. Det er absolutt ingenting som er feil med hvordan man velger å legge barnet sitt, og hvordan barnet sovner. Den største eneste feilen er å legge barnet uten å gi noe oppmerksomhet. Det detter inn kommentarer på gruppe for mødre om at det er galt å amme til søvn, og det å bysse barnet sitt skulle man absolutt ikke gjøre. Hvor ble av all forståelse for «alle barn er forskjellige» og «alle barn har ulike behov»? Det er akkurat dette vi har lært, og det er dette vi har erfaringer med. Nettopp at alle barn har ulike behov. Tydeligvis så faller ikke dette med søvn inn i kategorien som «ulike behov».

Hva er det som er riktig? Hva er det som er galt? Jeg har i alle mine måneder med datteren min, både bysset og ammet til søvn. Noen dager er vanskeligere med legging, og andre dager lettere. Jeg har fått flere kommentarer på at jeg skulle sluttet med byssingen for flere måneder siden.. Jeg personlig kunne aldri ha lagt barnet mitt i sengen sin, sagt god natt og bare gått ut av døren. Det er ikke slik jeg er oppvokst. Det er ikke slik jeg er oppdratt, og det er heller ikke slik jeg ønsker at MITT barn skal legge seg. I alle år som liten, så ble jeg sunget til, kilt på magen eller armen. Jeg fikk høre koselige eventyr nesten hver dag. Det er slike minner jeg tar med meg for alltid. Den trygge følelsen av at jeg fikk sovne mens min mamma var der. Den gode følelsen av å ikke være alene. Det er akkurat slik jeg ønsker å oppdra mitt barn på. Enten om jeg synger, ammer til søvn eller bysser, så er det den tryggeste måten for henne.

Barn kan ikke vite 100% sikkert at «mamma kommer om jeg gråter, eller om jeg våkner». De er bevisste på at «mamma kan bare forlate meg og bli borte». For meg er det alltid viktig å vise at jeg er der. Enten ved legging på kvelden eller lek på dagtid. Når som helst egentlig. Jeg lar henne aldri gråte alene. Å la barnet sutre er greit, men flere mødre har fortalt meg at det går bra å la barnet gråte alene. Det er noe som er veldig ugreit for meg. Jeg har aldri latt mitt barn gråte alene. Jeg hører forskjell på sutring og gråt.. og det å la barnet være alene mens de gråter, det kan gi de mareritt, om ikke traumer. Barnet forstår så lite. Barnet har ikke noe forståelse på tid. For et barn kan 5 minutter føles ut som en halvtime. Å vise at man er tilstede og ser dem, det er så viktig for å knytte bånd, og for at barnet skal ha tillit til deg. «Lungene blir sterkere av å la dem gråte» forteller dere til mødre med gråtende barn… Men hva med det viktige, fantastiske og gode båndet barnet skal ha til sin mor? Det er så mye som blir sagt, så mye som blir kommentert. Mennesker reagerer så sterkt på hvordan andre oppdrar barna sine, men så klarer de ikke helt å følge med på sitt eget barn.

Husk at om ditt barn føler seg trygg, og du føler deg trygg med det du gjør, så er det mest sannsynlig helt riktig. Alle barn er forskjellige. Alle har ulike behov. Noen liker best å sovne uten sang, pupp/flaske eller kos. Noen tvert om. Bare observer barnet ditt, og gjør det du tror barnet har behov for. Mange ganger blir man litt usikre, for det er mange «politimødre» som tror de har makten over alle mødre, og det er for noen lett å bli påvirket.. Følg ditt hjerte. Det er det viktigste!

Den 26.08 ble vår lille vakre prinsesse 9 måneder. Altså igår. Allerede 9 måneder siden jeg lå på sykehuset med rier og smerter. Tenk at nå er det kun 3 måneder igjen, så har jeg en 1 åring i hus. Det er helt merkelig for meg å tenke på. Da har jeg ikke lengre en liten baby, men et lite barn. Hun kommer jo alltid til å være min lille “baby”, uansett hvor stor hun blir. For 9 måneder siden ventet vi spent på vår lille datter, og 9 måneder senere krabber hun, reiser seg opp etter alt og sier masse små ord. Det er helt sprøtt at tiden går så fort, at nå må jeg bare nyte den lille babytiden… Selv om jeg føler den allerede er over. Hun vil jo ikke lengre ligge stille i armene mine eller ligge rolig i det hele tatt. Her skal hun krabbe overalt og ta tak i ting hun vet ikke er en leke. Alt annet enn leker, det er morro å drive med!

Vi tok litt bilder igår, siden hun er 9 måneder og vi pleier alltid å ta bilder hver måned. Jeg syntes det er så fint å se tilbake på. Så når hun har blitt en måned eldre, så er det bare på med kjolen og opp med håret!

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Idag hadde vi en rolig dag, tok oss en kjempe fin tur i det fine været. Vi snakket om å ta noen bilder idag, så det ble en «liten» fotoshoot på både meg og datteren min. Resten av dagen har vi egentlig bare slappet av, spist hjemmelaget pizza, som ble laget av den beste kokken! Nemlig kjæresten! Jeg tuller ikke engang, den er alltid god.

Ble litt lek idag også da, selvfølgelig. Blir aldri en dag uten lek og kos. Ikveld har vi ikke gjort annet enn å slappe av, sett gjennom bildene som ble tatt, og fikset ny header til meg. Som jeg tipper dere allerede har sett, ettersom dere nå leser dette innlegget! Jeg ble ganske fornøyd og syntes det er fint med et enkelt bilde. Samtidig står det jo «mother» på genseren min, som også beskriver meg.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

For noen måneder siden ble jeg spurt om å ville være med i NuSkin, som skulle gjøre livet enklere, ved å kunne jobbe når som helst og hvor som helst. Man kunne bestemme arbeidstiden og dagen selv. Være sin egen sjef. Jeg tenkte meg nøye om før jeg takket ja og ble kjempe ivrig. Etterhvert lagde jeg meg en egen nettside. Jeg ble lagt til i grupper på Facebook, der jeg måtte gå gjennom forskjellige moduler og jeg måtte opprette min egen lukket gruppe. Jeg var veldig spent på alt dette, men brukte lang tid på å forstå poenget og hvordan alt fungerte. Jeg opprettet min egen gruppe som jeg fikk beskjed om å gjøre, og i noen dager konsentrerte jeg meg skikkelig mye om dette. Poste bilder av produkter og få kunder som skulle bestille av meg. Jeg syntes det var utrolig spennende og var veldig opptatt av dette i begynnelsen. Jeg tenkte i starten at «er dette for godt til å være sant?». Jeg prøvde meg frem, måtte stille ganske mange spørsmål hele tiden, for at jeg ikke skulle misforstå noe. Jeg fikk noen kunder og jeg bestilte produkter. Kundene var fornøyde og ville bestille mer, men jeg begynte sakte å trekke meg mer tilbake..

Jeg hadde bestilt et produkt til kunden min, som hun enda ikke har fått. Produktet skulle hun ha fått for flere uker siden. Jeg spurte i gruppechatten om det var flere som hadde opplevd dette, og tydeligvis var det flere.. Vi har prøvd å kontakte NuSkin. Jeg har sendt flere mails, men ikke fått noe svar. Prøvd å ringe kundeservice, men ikke fått noe svar. Jeg som skulle få all hjelpen jeg trengte, all informasjon om alt. Jeg fikk beskjed om at dette vil jeg tjene penger på, men til slutt fikk jeg vite at du må ha drevet med dette i lang periode, være høyere opp på listen, for å i det hele tatt tjene en eneste krone.. Jeg sendte Mail til NuSkin om at jeg ønsker å avslutte kontrakten, da jeg ønsker å prioritere andre ting og at kunden min ikke hadde fått produktet sitt på ukesvis. Jeg har ikke fått noe som helst svar, og føler jeg har blitt lurt inn i en slags felle. Hvordan er det mulig å klare dette? Jeg som alltid er så fornuftig og klok tenkte jeg.. Hvordan kan flere ville drive med dette som en slags jobb/hobby, når flere kunder ikke har fått sine produkter? Jeg personlig får ikke lyst til å ville fortsette, når slike ting som dette oppstår. Er det et uhell, så kan et uhell skje… Men mange flere kunder savner produktet de har bestilt. Hvordan er det mulig at NuSkin både kan ha dårlige leveringer av produkter, og i tillegg ha kjempe dårlig kundeservice? Jeg kjenner jeg blir irritert og ikke minst frustrert av at kunden min har bestilt av meg og at det ikke har blitt levert.

Det er helt sikkert mange av dere som trives godt med NuSkin, og som ikke har opplevd noe lignende. Jeg ønsker bare å informere om min situasjon, i tilfelle det er noen som blir spurt. Leste tidligere på nettet også, at NuSkin er svindel. Jeg liker ikke å tro på alt jeg leser på nettet, for det er mye som ikke stemmer.. Men akkurat dette var jeg litt usikker på hele veien, men følte meg mer og mer sikker/stabil. Hadde aldri noen sinne hørt om NuSkin før, og når jeg ble med på det, så var det tusenvis som drev med det. Mange har tjent godt på det, andre får ikke så mye ut av det. For å si det på den enklere måten – du må prioritere en del tid for å kunne tjene noe i det hele tatt. Jeg fikk beskjed om at det ikke trenger å sette av så mye tid til.. Jeg hadde kun tid til dette når datteren min sov på dagtid eller på kvelden, og jo det krever litt tid. Du må lære deg om alle produktene du ønsker å selge, du må teste ut produktene og du må ofte legge ut produkter for bestilling hver uke. For meg som prioriterer datteren min mer enn alt, så hadde jeg virkelig ikke tid til å drive med dette i tillegg til at jeg vil pleie parforholdet mitt på kveldene, når vi først har tid sammen.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Det jeg vil komme frem til er at, jo faktisk, noen ganger så er det litt for godt til å være sant. Andre ganger ikke.

Igår tok vi flytoget til Lillestrøm, så hentet mamma meg der, så dro vi videre til tante sin bursdagsfeiring. Det var kjempe stas for Rose å ta flytoget – kikket seg rundt overalt! Ikke hver dag man tar flytoget. Da vi kom frem var alle søskenbarna mine i hundre, ville absolutt holde Rose og leke med henne. Det var utrolig koselig å se familien igjen, og ikke minst se mine søskenbarn leke med min lille. Jeg og søsteren min hadde ingen andre enn hverandre i familien å leke med når vi var små, så hun er heldig som har så mange barn rundt seg nå.

Det var super deilig mat og gode kaker, Rose fikk smake på litt av maten og litt jordbær. Det smakte visst godt – som alltid! Vi gikk en liten tur i området, som endte opp i 20/30 minutter, så da fikk lillemor litt søvn ihvertfall. Etterhvert som klokken begynte å tikke, så kjørte mamma meg helt hjem. Jeg ammet litt i bilen, som ikke er første gang ha ha. Skal hun ha mat, så får hun maten servert rett foran henne med engang.. Da jeg kom hjem, hjalp mamma meg med å rydde litt hjemme mens jeg la Rose. Hun var så trøtt og sliten stakkars. Ble mye mareritt inatt – ble litt mye overstimulering på feiringen tror jeg. Da jeg endelig fikk laget henne, så tok mamma turen hjem. Jeg hadde alenetid, ettersom Liam feiret bursdagen til faren sin. Det er alltid litt deilig med alenetid, selv om det også alltid er godt å ligge i armkroken.

Igår kveld leste jeg også litt på sosiale medier og prøvde å lære meg mer om Instagram, hvordan jeg kan nå ut til mennesker og hvordan jeg kan ha en profil som interesserer andre. Jeg har veldig lyst til å prioritere Instagram og bloggen fremover, holde på med det som en hobby når jeg har tid. Instagram har alltid vært gøy å drive med, og nå fremover skal jeg virkelig ha en inspirerende feed. Jeg tenkte jeg skulle ha en Instagram makeover. Tidligere hadde jeg en ren og fin feed med rød tråd, men så stoppet jeg litt med det.. La kun ut naturlige bilder, og nå har jeg funnet en veldig fin presets for bildene mine fremover.. Om du ikke følger meg på Instagram allerede,  så heter jeg @nathalielake der. Jeg er ganske aktiv og deler mye av livet mitt i både bilder/videoer!

Idag har det bare vært en helt vanlig dag, selv om ingen dager er like. Ble vekket av Liam til god frokost og jeg fikk sovet helt til klokken 10, for en drøm! Får aldri sovet sammenhengende, ettersom datteren min skal ha pupp så ofte, men likevel for en drøm å kunne sove litt lengre enn til 7. Senere ble det litt lek, også dro vi ut på en tur. Begynte plutselig å regne veldig mye, men fikk oss en times tur. Vi gikk egentlig ut for at hun skulle få sovet en dupp, men hun var for opptatt av alt annet rundt seg og regnet.. Da vi endelig kom hjem, etter å ha blitt kliss våte, så lagde Liam middag, mens jeg fikk henne til å sove. Det ble kun en dupp på 30 min, så da ble det visst oss tre rundt middagsbordet. Ble burger til middag, noe vi ikke har spist på lenge – digg var det!!

Det er ikke mye man får gjort inne, annet enn lek, med en baby på straks 9 måneder. Skal bli deilig for både meg og henne å komme oss på babysang, når det starter igjen! Kan være slitsomt i lengden å bare omgås med de samme hele tiden og samme sted. Vi prøver hver dag å finne på litt andre ting, så hun kan bli litt stimulert av forskjellige leker. Hun kunne ha begynt i barnehagen nå, men jeg syntes at de er veldig små når de kun er 8/9 måneder, og jeg velger da heller å være hjemme med henne til neste år. Jeg kunne bare ønske at alt var fritt og at vi fikk vært på babysang i alle månedene som har gått, men takket være corona, så har det vært ganske så slitsomme, kjedelige og lange dager. Føler også litt at min permisjonstid har blitt ødelagt, for det er så mye annet vi kunne gjort enn å bare være hjemme, gå turer og gjøre det samme hver dag. Det er også litt grunnen til at jeg ønsker å være hjemme litt ekstra lenge, så jeg kan ta igjen den tiden med henne, som jeg ville ha – om corona går over til hun starter i barnehagen. Jeg vet om så mange andre mødre som føler seg deprimerte og slitne, fordi permisjonen ikke har blitt som forventet. Det forstår jeg veldig godt, fordi denne permisjonen er så utrolig viktig for mange. Dagene går virkelig i ett og man rekker nesten ikke å nyte denne lille tiden som er igjen, fordi man hele tiden gruer seg til permisjonen er over og håper på at corona kan gå over, slik at man kan være litt mer sosial med andre..

Hver kveld håper jeg på at det blir lett å legge henne, noen ganger tar det 5 minutter, andre ganger 1 time. Tenner vettu… og alt annet som følger med. Hun legger seg vanligvis rundt 18/19 tiden hver dag og jeg syntes det er greit med samme rutine hver dag, ihvertfall når det gjelder legging. Så når vesla har sovnet, så blir det nok serie og noe godt å tygge på. Vi har nemlig begynt å se på The Fosters, en serie jeg syntes er ganske bra. Jeg så den for noen år siden, men fikk aldri sett hvordan alt endte. Så alt i alt, så har det vært en helt normal og vanlig dag, men med litt regn!

Hvordan er/var din permisjonstid?

Hei vakre lesere!

For noen dager siden, så skrev jeg et langt innlegg på min Instagram, der jeg skrev om redigering av bilder og hvor mye det kan forandre på bildene. Det var mange som sendte meg meldinger om dette, og som skrev at jeg ikke kunne fortalt det bedre, så jeg følte jeg bare måtte skrive et eget innlegg her med litt flere ord.

Kjære unge, fortvilende og sårbare jenter..

Jeg forstår at det må være vanskelig å leve med alt det presset nå idag, ikke minst det å se mennesker(spesielt kjendiser) som legger ut bilder der de ser litt ekstra «pene» ut. Det er så utrolig mye man kan gjøre med bildene sine, bokstaveligtalt. Du må ikke tro på alt du ser på sosiale medier, for det finnes tonnevis av ulike redigeringsprogrammer for å gjøre din nese mindre, dine øyne større, dine lepper tykkere og ikke nok med det, så kan man i tillegg legge på ekstra sminke. Det er så utrolig mange av dere yngre, som tror på dette og tanken av at mange sitter å gråter av dårlig selvtillit, gjør så jeg får vondt i hjertet. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor disse appene og redigeringsprogrammene finnes, men det gjør de..

Jeg vil bare at hver og en av dere skal tenke dere om én ekstra gang, før dere tror at bildene dere skroller fram er virkelige. Ikke la dine øyne såre deg, for du er vakker akkurat som du er og aldri sammenlign deg selv med andre. Det beste er å bare være seg selv, ikke late som at man er noen andre, for du er mye mye bedre enn det. Jeg kunne virkelig ønske at jeg kunne fortalt hver eneste jente, eller gutt, om at det ligger så mye bak disse bildene. Kanskje ikke bare redigering, men operasjoner på operasjoner. Kjære dere unge søte jenter, som sitter på sengekanten en kveld og gråter.. Dere er absolutt ikke alene. Det er mange i verden som føler det samme som dere, men HUSK at det er slettes ikke pent å være en falsk utgave av seg selv.

Nylig fikk jeg se at Khloé Kardashian hadde redigert bildene sine på Instagram, og at noen hadde klart å fange et uredigert bilde. Vi alle vet hvordan hun ser ut, og jeg syntes det er helt latterlig. Det burde være pinlig, og ikke minst flaut. Kunne virkelig ønske at vi alle kunne vært litt bedre forbilder for dere som vokser opp nå i dagens press, men dessverre skal det nok ganske mye til før hele verden er med på det. Jeg må si at det er trist at noen har så dårlig selvtillit at de ønsker å redigere bildene sine såpass mye, for det er flere yngre som blir påvirket. Ihvertfall om det er personer som de ser opp til. Det kan være så skadelig og avhengighetsskapende å redigere bildene sine, at man til slutt kanskje glemmer seg selv og glemmer virkeligheten man faktisk står i. Hvorfor ikke bare leve med det ansiktet man har og heller prøve å godta det?

Her er to bilder av meg, til venstre ee uredigert og det til høyre er redigert med litt større lepper og øyne. Dette er ikke en stor redigering engang, men som du ser skal det ikke mye til før det forandrer hele bildet. Det er ikke bare sykt, det er skremmende hvordan verden vi lever i, idag. At man i det hele tatt kan redigere på mer sminke og forandre ansiktet sitt.

God kveld!

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan livet var før jeg fikk barn, og hvordan livet mitt har forandret seg nå etter jeg har fått barn. Det er en stor forandring det å få barn, men livet har vært god på alle måter både før og etter. Det er bare mer ansvar, mer viktigere ting å prioritere og litt mer lek enn før. Det er ikke alltid en dans på roser det å ha barn, men med tiden lærer du masse og du blir mer fornuftig. Før jeg fikk barn kunne jeg som regel ta en dusj når jeg selv ønsket, slappe av på sofaen, sove litt lengre på morgenen og ta meg en matbit når jeg var sulten. Det er ikke slik nå lengre, for nå må jeg alltid prioritere det viktigste jeg har i livet, nemlig datteren min. I denne perioden hun er i nå (utviklingstrinn), så krever henne litt ekstra. Litt mer avhengig av oss foreldre og trenger nærhet hele tiden. Det er nå hun forstår mer og er bevisst på at “mamma og pappa kan forlate meg når som helst”. Det får meg til å bare ville kose henne hele tiden, og bare bevise at jeg alltid bare er rett rundt hjørnet på badet eller på soverommet. Det er utrolig koselig når hun krabber mot meg, tar tak i meg og reiser seg, det er noe jeg har ventet lenge på. Meeen det er ikke alltid det passer seg, som når jeg f.eks skal sette på klesvask eller smøre meg en brødskive. Det krever utrolig mye å være en mamma, og noen ganger må man faktisk bare sette seg ned, trekke pusten og ta én ting om gangen.

Livet før jeg fikk barn hadde mindre bekymringer, mer frihet og mer alenetid. Etter jeg fikk barn har jeg vært mye bekymret, men med tiden har jeg lært at det er viktig å la henne lære, ikke alltid være redd for at hun skal falle og slå seg. I starten var jeg livredd for at hun skulle falle og jeg skvatt hver gang hun landet på stumpen, men som regel går det bra. Vi har alltid sagt til henne fra hun var noen måneder at “det gikk bra” mens vi koser henne. Jeg personlig syntes det er viktig å se hvordan barnet reagerer når de faller, før man evt begynner å trøste, når barnet egentlig har det helt fint. Det er da barnet lærer at det går bra å falle, noen ganger ikke. Vi viser alltid at vi er der og at vi ser henne, noe som også er ekstremt viktig om vi ser at hun får vondt. Disse bekymringene har blitt bedre med tiden, og jeg selv kjenner at jeg har blitt en bedre mamma for hver dag som har gått.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg husker så godt hvordan det var å dusje før, det var så deilig å bare kunne få dusje i fred og ta den tiden jeg trengte. Barbere bena, massere hodet godt med shampoo og føle seg fresh når jeg var ferdig. Nå etter jeg har fått barn, så er det en stor forskjell selvfølgelig. Jeg husker godt da datteren min bare var noen dager gammel, så sov henne kjempe godt på badegulvet oppå min morgenkåpe, mens jeg tok en god dusj. Jeg trodde den tiden at jeg hadde lite tid på meg, før hun våknet.. Nå som hun snart er 9 måneder, så kan jeg nesten ikke gå i dusjen før hun krabber etter meg og vil ha meg i nærheten. Så noen ganger blir det å vente til hun sover på kvelden for natten, eller så får jeg faktisk tatt en kjempe kjapp dusj mens hun leker i lekegrinden sin. Det å gå fra å dusje når jeg selv ville, til å dusje mens hun sov på badegulvet og til nå, når jeg kan ta meg en kjapp dusj HVIS hun leker fint. Det er en stor forandring i seg selv det, på bare noen måneder.

Jeg skal ikke lyve, det var ekstremt godt å bare være meg den gang, men livet mitt har blitt helt komplett slik jeg har ønsket i hele mitt liv, etter at jeg fikk barn. Det er det ikke noe tvil om. Dagene kan være slitsomme, men på en god måte. Det er kanskje ikke så lett å forstå for dere som ikke har barn enda, men dere som har barn vil nok forstå litt bedre. Livet mitt er kanskje mer slitsomt, men jeg har aldri følt på så mye kjærlighet, som det jeg gjør nå. Dagene går i masse kos, kjærlighet og lek hver dag, selvfølgelig ville jeg aldri gått tilbake til livet jeg hadde før, om jeg så kunne det. Jeg må også være ærlig om at jeg aldri har innsett før nå, hvor kjedelig livet mitt faktisk var før jeg fikk barn. Bare være ute hele tiden, komme hjem, spise, se på filmer/serie og sove. Det var noe jeg trodde var “digg” før, men nå som jeg har barn, så er det “digg” å bare kunne få noen par minutter for seg selv, mens hun sover.

Jeg har lenge drømt om å bli mamma, og jeg kan ikke huske når jeg begynte å si at jeg skulle bli en ung mamma, men jeg var liten den gangen jeg sa det for første gang! Mange fortalte meg “du må leve livet Nathalie, før du får barn. Du er ung. Gå å lev livet. Det er masse ansvar å få barn.” Jeg har aldri forstått det helt, lever du bare livet ditt før du får barn? Eller kan du faktisk ha et “liv” når du har fått barn? Jeg personlig fatter ikke helt poenget i å fortelle noen som ønsker seg barn, om at de må leve livet sitt først. For det er mange, blant annet jeg, som syntes det å få barn ungt er viktigere enn noe annet. Livet mitt er på topp, og selv om det er noen utfordringer her og der, så må man ikke glemme at livet går fremover og at barnet du har skapt, skal bli voksen selv en dag. Det er ikke slik at man har fullt ansvar for en baby i hele sitt liv. Jeg ønsket ikke bare å bli en ung mamma, men også tanken av å forhåpentligvis kunne leve lengre med barnet sitt.

Det er mange mange forandringer etter barn og ingenting er det samme som før, men livet vil aldri være det samme, enten om du starter på ungdomsskolen, høyskolen, om du har fått deg en ny jobb, et nytt forhold eller hva enn det måtte være. Livet forandrer seg opp gjennom årene og etter valgene du tar, så det er ikke slik at livet bare forandrer seg når et nytt liv kommer til verden.

God kveld!

Idag har vi hatt en utrolig fin dag. Vi har både gått tur, danset til musikk, lekt og kost oss. Det var varmt idag, så ble kjole på lille snuppa! Ble kjøttboller og potetmos til middag, og da fikk hun smake på kjøttboller for første gang! Det var stas! Ikke hver dag hun får smake på det vi spiser, men ekstra gøy å kunne gi henne noe annet enn bare middagsglass ved matbordet. Hun spiser som regel alt hun får, men er veldig glad i middagsglass med laks, spise små biter med grønnsaker og brødskive med leverpostei eller makrell. Sunn liten jente er det iallefall!

Rose sliter litt med å sove for tiden og vil bare ha nærhet, noe som selvfølgelig er veldig koselig, men samtidig litt slitsomt til tider. Hun våkner litt på natten for pupp, så skal bli litt deilig når jeg kan få sovet ut en hel natt uten oppvåkninger. Det blir kanskje en stund til enda, for jeg er så glad og ikke minst takknemlig for at jeg har muligheten til å amme. Jeg koser meg virkelig med amming og trives med det!

Ikveld skal vi redigere på en video som Liam hjelper meg med. En barndomsvideo, noe jeg syntes er litt koselig å mimre tilbake til! Også blir det kanskje serie, om det ikke blir så alt for sent, som det som oftest blir. Syntes det er viktig å pleie forholdet, nå som vi har en baby i hus. Ikke alt er som en dans på roser, men alt tar sin tid. Vi er ihvertfall utrolig lykkelige sammen, og datteren vår gjør virkelig livet mer komplett ♥

Hvordan har deres dag vært? Håper alle får en fin helg ♥

Hei!

Jeg blogget her tidligere, men avsluttet bloggingen. Jeg hadde flere pauser, ettersom jeg følte at min tid for blogging var over. Jeg har alltid hatt bloggen i tankene og vurdert å starte helt på nytt med blanke ark. I det siste, nå som corona har vart i en lang periode, så har jeg hatt veldig lyst til å starte igjen. Dagene mine går i ett og dagene er lange, så det hadde vært gøy å starte helt på nytt – dele mine dager med dere.

For dere som ikke var med på min reise tidligere her, så forteller jeg litt om meg!

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg heter Nathalie Sabine Mäntylä og er 22 år gammel. Jeg er født og oppvokst i Norge, men er halvt finsk. Jeg bor nå i Nannestad med min kjæreste og vår datter. Jeg er utrolig glad i sosiale medier, spesielt Instagram. Der er jeg ganske aktiv. Jeg deler for det meste store deler av livet mitt der. Jeg er også utrolig glad i å ta bilder, redigere, tegne/male og skrive.

Jeg er jo i min mammapermisjon nå og storkoser meg hver dag med datteren min. Mine dager går i lek, turer, serie, mating, skift av bleier og stell. Vi startet på babysang da hun var 3/4 måneder, men så stengte det på grunn av corona. Vi skulle også starte på babysvømming, men har enda ikke fått noe svar på oppstart.Ufattelig kjedelig. Meeen nå har vi fått beskjed om at babysang starter igjen i september, jippi!! Jeg elsker virkelig mammalivet, og er så utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å bli en ung mor. Jeg hadde alltid hatt lyst til å være en ung mamma og nå kunne jeg ikke sett for meg et liv uten henne. Det er helt utrolig hvordan livet blir etter man får barn, hvordan det er mulig å elske noen så høyt.. Så dagene mine er helt uvirkelige med datteren min, som stadig lyser opp dagene våre og smelter våre hjerter.

Hvordan er deres dager nå for tiden?
Har du barn? Isåfall hva gjør dere i disse dager?